Begrunnelse

Den 29. juli varslet regjeringen at det skal bli forbud mot fiske i store områder i Oslofjorden med virkning fra 1. januar 2026 og med en varighet på ti år. Oslofjorden dør, så det er absolutt på sin plass med tiltak for å fisken tilbake i fjorden. Fiskeforbudet ble presentert uten at det samtidig var en plan for omstilling eller annen bruk av fiskerne som ville sikre dem en inntekt i 2026.
Med fem måneders varsel ble de kastet ut i usikkerhet og potensiell arbeidsledighet. Millioninvesteringene i fiskefartøy og redskaper har gitt en gjeld som vil bli en stor ekstrabelastning for fiskerne, dersom de blir arbeidsledige. Fartøyene er bygd for Oslofjorden med dets vær, og kan ikke brukes i hele landet. Det er neppe ledige fiskekvoter de kan kjøpe, heller.
Det var med andre ord ikke en helhetlig plan som ble presentert av regjeringen den 29. juli, siden fiskerne ble gitt yrkesforbud med uviss framtid.
Vestfold Fylkeskommune betaler noen fiskere for å plukke opp spøkelsestegner. Dette er et godt og viktig tiltak som både rydder søppel og bidrar til å få livet tilbake i Oslofjorden igjen. I tillegg gir det fiskerne en inntekt utenfor fisket. På denne måten er fiskerne en del av løsningen på problemene i Oslofjorden. Fiskerne bør få oppgaver knyttet til restaureringen av Oslofjorden slik at de kan ta vare på profesjonen sin fram til det åpnes for fiske igjen.
En måned senere, den 29. august, kommer en budsjettlekkasje som sier at staten skal bidra med 65 millioner kroner til naturrestaurering av Oslofjorden. Det er bra at fiskeforbudet følges med penger, men spørsmålet er om noen av disse millionene vil gå til omstilling av virksomheten til fiskerne. Det vanlige er at store organisasjoner som er profesjonelle til å skrive søknader, ender opp med å få det meste som legges til denne type ordninger. Etter hva jeg forstår har ikke noe av de 25 millionene som ble bevilget til dette i 2025 brukt til å kjøpe tjenester fra fiskerne.