Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:3066 (2024-2025)
Innlevert: 01.09.2025
Sendt: 01.09.2025
Besvart: 09.09.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hva gjør statsråden for å sikre at barnevernssaker følges opp ved flytting mellom kommuner eller til utlandet, slik at barn ikke faller mellom to stoler i en kritisk fase?

Begrunnelse

VG har nylig avdekket alvorlige mangler i oppfølgingen av barnevernssaker ved flytting mellom kommuner. Hvert år avsluttes over tusen undersøkelser av mulig omsorgssvikt fordi familier flytter før saken er ferdig behandlet. I mange tilfeller skjer flyttingen mens det pågår en aktiv barnevernssak, uten at den nye kommunen blir informert eller tar over ansvaret for videre oppfølging. Dette utgjør et alvorlig rettssikkerhetsproblem for barna det gjelder.
VG har vært i kontakt med barnevernstjenester over hele landet. 116 tjenester oppgir at de har grunn til å tro at enkelte familier bevisst flytter for å unndra seg barnevernets undersøkelser. Totalt henlegges nærmere 4000 saker årlig som følge av flytting. Når slike saker avsluttes uten videre oppfølging, risikerer man at barn som lever under potensielt skadelige forhold ikke får den hjelpen de har krav på og behov for. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barnas utvikling, trygghet og livssituasjon.
At barn kan "forsvinne" fra systemet ved en kommunegrense, avdekker en mulig systemsvikt som krever nasjonal oppmerksomhet og handling. Det er avgjørende at det finnes rutiner og løsninger som sikrer informasjonsflyt og kontinuitet i oppfølgingen av barnevernssaker ved flytting, både mellom kommuner og til utlandet.
De siste tre årene har over 828 barn flyttet ut av Norge mens familien var under barnevernsundersøkelse. I samme periode har norsk barnevern behandlet 120 000 saker, hvorav 3830 ble henlagt på grunn av flytting. 29 prosent av disse sakene ble avsluttet fordi familien flyttet til et annet land, tilsvarende rundt 370 saker årlig. Det betyr at i snitt flytter ett barn ut av landet hver eneste dag mens det pågår en barnevernssak.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Regjeringen er opptatt av barns trygghet og det er bekymringsfullt hvis familier flytter innenlands eller utenlands for å unngå hjelp fra barnevernet. Det er viktig at barnevernet møter familier med dialog og bidrar til at foreldre opplever tjenesten som en hjelp og støtte. Regjeringen har i Prop. 83 L (2024-2025) om Kvalitetsløftet, som ble behandlet av Stortinget denne våren, varslet flere tiltak for å styrke tilliten til barnevernet gjennom mer åpenhet, bedre dialog og inkluderende prosesser.

Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen vil «[s]ikre at informasjon om utsette barn blir overført mellom barnevern ved flytting mellom kommunar». For å følge opp dette punktet har regjeringen sørget for å få på plass bedre informasjon mellom kommuner i barnevernssaker.

Barnevernstjenestene inngår i én felles etat med et særlig og felles ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Manglende kjennskap til at et barn kan ha behov for oppfølgning og bistand kan få svært alvorlige konsekvenser for barnet.

Fra 1. januar 2024 ble det derfor innført en tydelig plikt i barnevernsloven om varsling mellom barnevernstjenester. Barnevernstjenesten i barnets tidligere oppholdskommune har nå plikt
til å varsle barnevernstjenesten i barnets nye oppholdskommune dersom det er behov for videre undersøkelser eller oppfølging utover frivillige hjelpetiltak. Bestemmelsen er særlig aktuell i tilfellene der en familie flytter fra en kommune til en annen mens barnevernstjenesten har en pågående undersøkelsessak, men kan være aktuell også i andre tilfeller. Innholdet i varslingsplikten er utdypet i rundskrivet for barnevernstjenestens saksbehandling. Gjennom prosjektet DigiBarnevern er det også utviklet et nytt fagsystem med løsninger som gir større mulighet for at tjenestene kan dele informasjon på en trygg og effektiv måte. Disse tiltakene skal bidra til at barnevernstjenesten kan gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.

Regjeringen er også opptatt av å forhindre skadelige utenlandsopphold. Foreldre kan imidlertid lovlig flytte utenlands med barnet, i tråd med barnelovens regler, selv om barnevernstjenesten undersøker barnets omsorgssituasjon eller tilbyr hjelpetiltak. Det er først hvis det er iverksatt akuttvedtak eller truffet eller begjært tvangsvedtak etter barnevernsloven, at det vil være en ulovlig bortføring å ta barnet ut av landet uten barnevernstjenestens samtykke jf. barnevernsloven § 5-6. Hvis barnevernstjenesten er bekymret for at familien vil flytte utenlands for å unndra seg barnevernstiltak, er det viktig at barnevernstjenesten raskt vurderer behovet for å iverksette tiltak for å beskytte barnet.

Hvis barnet har flyttet ut av landet, slik at barnet verken oppholder seg eller anses for å ha vanlig bosted i Norge, kan det ikke gjennomføres undersøkelser eller treffes tiltak etter barnevernsloven. I slike tilfeller kan det være aktuelt med informasjonsutveksling med utenlandske myndigheter etter Haagkonvensjonen 1996 for å bidra til bedre beskyttelse av barnet. Bufdir er norsk sentralmyndighet for konvensjonen og skal tilrettelegge for samarbeid mellom konvensjonsstater og bistår barnevernstjenestene i enkeltsaker. Barnevernssaker på tvers av landegrenser er krevende å håndtere for barnevernstjenestene og Bufdir har fått i oppdrag å oppdatere retningslinjene.

Regjeringen varslet i Kvalitetsløftet før sommeren at vi vil gjøre en ny gjennomgang av kommunenes barnevernsrapportering for å sørge for at vi fanger opp viktig og riktig informasjon. Dette er vi godt i gang med. Jeg tar nå initiativ til å inkludere flytting til annen kommune, flytting til utlandet eller flytting til ukjent sted i rapporteringskravene. Dette vil gi oss mer kunnskap om omfanget av flyttinger. Jeg vil også sørge for at Bufdir raskt får på plass en bedre statistikk over saker der barn er bortført fra barnevernet.

En slik statistikk må samtidig tolkes med forsiktighet. At familien flytter mens barnevernet har åpnet undersøkelse eller tilbyr hjelpetiltak er ikke ensbetydende med at barnet er i fare. At vi ikke har en samlet nasjonal oversikt over antallet flyttinger, betyr heller ikke at barnevernet ikke jobber godt i enkeltsakene for å hjelpe barna, innenfor den myndigheten og det handlingsrommet de har.

For øvrig vil jeg vise til at i juni i år la regjeringen fram Prop. 159 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven (utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold mv.). Forslaget vil gi barn bedre beskyttelse og vil gi en ny mulighet til å forhindre skadelig utenlandsopphold. Det foreslås blant annet at barneverns- og helsenemnda gis adgang til å treffe vedtak om utreiseforbud ved en nærliggende fare for at barnet i utlandet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for barnets liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt. Jeg oppfordrer Stortinget til raskt å behandle lovforslaget så reglene kan tre i kraft.