Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3029 (2024-2025)
Innlevert: 27.08.2025
Sendt: 27.08.2025
Besvart: 03.09.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Hvordan skal regjeringen sikre at alle faktisk har tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av egen økonomi og hvor vi bor?

Begrunnelse

Da Stortinget i vår behandlet Dokument 8:91 S (2024–2025) om lik rett til helsehjelp uavhengig av økonomi, påpekte Pasientfokus at slik systemet er i dag, begrenses faktisk tilgangen til helsetjenestene for noen av økonomiske årsaker:
«Jeg har i mange år, også i de fire årene som folkevalgt her på Stortinget, erfart at Finnmark ikke har et likeverdig helsetilbud sammenlignet med andre deler av landet. Vi har gått fra et todelt helsetilbud til et tredelt helsevesen. I den første gruppen er dem som mottar offentlige helsetjenester. I den andre gruppen mottar man private helsetjenester for å slippe lange reiseveier eller lange sykmeldinger. Det er mulig fordi bedriftene eller de selv betaler for privat behandlingsforsikring for å komme seg raskest mulig tilbake i arbeid. Det er ikke ideelt, men jeg skjønner at folk velger en slik løsning. Så er det den tredje gruppen, og den vokser. Disse reiser kun til legevakt og sykehus når de er akutt syke. De har lang vei til sykehus, og har ikke økonomi til å betale for drivstoff. De har heller ikke økonomi til å betale hotellrom på over 3 000 kr per natt når de kun får dekket 711 kr. Disse utgiftene er ikke like over hele landet.»(sitat fra debatten i Stortinget 15. mai: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2024-2025/refs-202425-05-15/?m=3)
Dette handler blant annet om egenandeler, og at satsene for refusjon av reiser og overnatting er for lave, og om ikke møtt-gebyret som i mange tilfeller oppleves både som urimelig og som en økonomisk utfordring.
Selv om Stortinget har vedtatt et prøveprosjekt med bedre dekning av overnattingsutgifter for pasienter i Helse Nord, har pasienten andre utgifter når de er syke, og mange er minstepensjonister og bor i områder med lang vei til behandling. For kronisk syke kan egenandelene for behandling og medisiner bli vanskelige å håndtere. Gjennom sommeren har vi fått svært mange pasientbekymringer som underbygger dette. Det finnes eldre som sliter med store og noen ganger uhåndterlige utgifter til helsetjenester, enten det er til reiser, hotell, egenandeler til hjelpemidler, medisiner eller tjenester i hjemmet. Bekymringene har kommet fra Tana, Nordkyn, Vardø, Kautokeino, Magerøya... med flere steder.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Å sikre likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet er en grunnleggende verdi som ligger til grunn for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Det er sentralt at innbyggerne skal motta likeverdige helsetjenester etter behov, uavhengig av deres økonomi, sosioøkonomiske status, kjønn, bosted og etnisitet. Finansieringsmodellen for sykehus bygger på dette.

Helsetjenester må tilpasses lokale forhold, som demografi, geografi og sykdomsforekomst. I Finnmark har vi bygd ut sykehustjenester godt ut over det befolkningsgrunnlaget alene skulle tilsi, og finansieringsmodellen tar høyde for at det er dyrere å drive sykehus i denne delen av landet enn ellers. Likevel har jeg forståelse for at både avstander og værforhold kan gjøre sykehustjenester vanskeligere tilgjengelig for noen. For å kompensere for store avstander, satser vi stort på luftambulanse og andre transporttilbud, samt ordninger for å dekke pasienters utgifter til reise. I revidert statsbudsjett for 2025 besluttet Stortinget en forsøksordning som gjør at pasienter i Helse Nord skal få en større sats når de må overnatte på reisen.

Jeg er opptatt av å motvirke sosiale forskjeller i helse og at vi nettopp jobber mot en oppdelt helsetjeneste hvor de som har tilgang til helseforsikring får langt bedre tjenester enn andre. Hovedgrepet er etter min mening å sikre de offentlige helsetjenestene gode økonomiske rammer, en felles helsetjeneste med tilstrekkelig og kompetent personell som fornyer seg i takt med befolkningens behov.

Korte ventetider og effektive pasientforløp er en del av arbeidet med å sikre tilliten til de offentlige helsetjenestene og motvirke todeling. Det å holde egenandeler lave er også sentralt. Det gjelder også for blåreseptordningen, som sørger for at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk forbruksmateriell til en lav kostnad for den enkelte.

Jeg har også sendt på høring et forslag om å legge om beregningsmåten for blåresepter slik at ordningen i enda større grad skjermer mot høye egenandelsutgifter over kort tid. Jeg mener vi har gode og likeverdige helsetjenester i dag og en rekke ordninger som skal motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. Samtidig kan vi alltid bli bedre, og regjeringen jobber med mange tiltak for nettopp å sikre mer likeverdig tilgang til helsetjenester for alle i hele landet vårt.