Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan regjeringen garantere at eksportert fossil energi fra Norge ikke ender opp i Israel, og om det i dag gjør det, kan regjeringen opplyse om nivået dette ligger på og om regjeringen vil ta grep for å få stans på slik eksport?

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har innhentet følgende svar fra energiministeren som ansvarlig statsråd for forvaltning av petroleumsressursene:
“Staten er eier av petroleumsressursene i reservoarene på kontinentalsokkelen. Staten kan, i kraft av denne eiendomsretten og de suverene rettigheter til utnyttelse av naturressurser på kontinentalsokkelen, tildele utvinningstillatelser til kompetente aktører som da blir rettighetshavere. Utvinningstillatelser gir rettighetshavere enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres fra disse petroleumsforekomstene.
Som følge av dette er rettighetshaver som er ansvarlig for å markedsføre og selge sin egen olje- og gassproduksjon. Et unntak fra dette er Equinor som i tillegg til å selge sine egne produksjonsvolumer også har ansvaret for å selge statens olje- og gassvolumer (SDØE-andelen).
Det er derfor rettighetshaver som er ansvarlig for at deres markedsføring og salg av petroleum produsert på kontinentalsokkelen skjer innenfor det relevante regelverket, inkludert ev. begrensninger på handel med slik petroleum.
Råolje må videreforedles og omgjøres til ulike produkter før den kan brukes. Både råolje og gass er innsatsfaktor i ulike industrielle prosesser. Petroleum brukes til svært mange formål og til utallige produkter. Det er derfor typisk lange verdikjeder fra selve petroleumsproduksjonen fram til «sluttbruken» av denne.”
Regjeringen vil ikke innføre boikott, inkludert et generelt handelsforbud, eller ensidige norske sanksjoner mot Israel.
Regjeringen kom i mars 2024 med en fraråding til norske selskap som advarer mot å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene. I oktober 2024 kom regjeringen med en skjerpet fraråding som advarer norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.
Den 20. juni 2025 kom Stortinget med et anmodningsvedtak hvor “Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.” Regjeringen er i gang med å følge opp dette vedtaket.
Norge innførte sammen med Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada, sanksjoner i form av innreisenekt for de israelske ministrene Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir i juni i år.
Norge har også sluttet seg til EUs sanksjoner mot voldelige israelske bosettere. Regjeringen har vært tydelige på at vi er åpne for å vurdere ytterligere sanksjoner – sammen med andre.
Det er ikke i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene. Innføring av slike sanksjoner vil innebære brudd med etablert norsk sanksjonspolitikk gjennom en årrekke, en linje som er tverrpolitisk forankret. Regjeringens syn er at det er multilaterale, globale, og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre adferd. Hverken Sikkerhetsrådet eller EU har så langt vedtatt tilsvarende sanksjoner.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Svar