Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3008 (2024-2025)
Innlevert: 25.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 01.09.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete grep regjeringen har tatt, herunder om aktuelle myndigheter har fått noen flere virkemidler eller sanksjonsmuligheter, i lys av de dramatiske tallene om brudd på aktivitetsplikten i mobbesaker som VG skrev om i vinter?

Begrunnelse

VG skrev i vinter om at skolenes plikt til å følge opp mobbing og saker om elevenes læringsmiljø ble brutt i 4454 av 5370 saker i perioden 2020 til høsten 2024. Det tilsvarer 83 prosent av sakene. Av 1299 behandlede saker påviste statsforvalteren i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold 1296 brudd.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Alle elever skal ha det trygt og godt på skolen. Når elever opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen, er det viktig at skolene klarer å fange dette opp og sette inn gode tiltak. Det høye antallet klager viser hvor viktig det er å jobbe forebyggende med skolemiljøet på skolene og å håndtere enkeltsaker som oppstår på en god måte.

Regjeringen har tatt en rekke grep for å styrke innsatsen mot mobbing:

I ny opplæringslov foreslo vi justeringer av reglene i håndhevingsordningen med formål om å redusere saksbehandlingstiden til statsforvalterne. Reglene er nå justert slik at det klargjøres og avgrenses hvilke saker som skal behandles, hvilke deler av aktivitetsplikten statsforvalteren skal håndheve og hva statsforvalteren skal fatte vedtak om. Samtidig er statsforvalterens adgang til å ilegge tvangsmulkt overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke retter seg etter statsforvalternes vedtak videreført. Utdanningsdirektoratet ga våren 2025 tilbakemelding til departementet om at det er en tendens til at saksmengden i håndhevings¬ordningen har stabilisert seg, og det har vært en nedgang i saksbehandlingstid i ordningen.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har tatt grep for å styrke arbeidet til statsforvalterne på dette området, blant annet for å sikre likebehandling, styrke det forebyggende arbeidet embetene gjør i å støtte og veilede kommuner og skoler, og til å få ned saksbehandlingstiden i skolemiljøsaker.

Vi har opprettet en tilskuddsordning for kommunale skolemiljøteam. Teamene skal støtte skolene i arbeidet med å utvikle trygge og gode skolemiljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. I 2025 er denne ordningen styrket fra 15 millioner til 45 millioner kroner. Regjeringen har også utvidet læringsmiljøprosjektet slik at flere skoler som sliter med skolemiljøet kan få støtte og veiledning av fagfolk over tid.

Undersøkelser viser at hvis elever ikke bruker mobilen i skoletiden, blir det mindre mobbing. Samtidig som de faglige resultatene har gått opp. Derfor har vært viktig for regjeringen å gjøre skolen mobilfri. Regjeringen har sendt på høring et forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier.

Vi setter i gang et arbeid med å utvikle en ny skolemiljøundersøkelse. Målet er å gi skolene bedre informasjon om skolemiljøet slik at de får et enda bedre grunnlag for å ta tak i eventuelle utfordringer på skolen.

Det er tydeliggjort i opplæringsloven at ansatte på nærmere vilkår kan gripe inn fysisk i situasjoner når det er nødvendig for å avverge skade på elever, ansatte eller skolen. Fra og med dette skoleåret har ansatte i skolen nå også adgang til å gripe inn fysisk for å avverge tilfeller av psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen.

I juni 2025 sendte Kunnskapsdepartementet på høring et forslag om å utvide adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte i opplæringsloven og privatskoleloven. Høringsforslaget går ut på at gammel skole kan dele personopplysninger om elever med ny skole dersom det er nødvendig for å ivareta medelevers skolemiljø eller ansattes arbeidsmiljø. Mangel på slik informasjon kan påvirke medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø negativt.

Dette er viktige og betydelige grep som blant annet bidrar til at skoler og kommuner får bedre informasjon og støtte, og dermed er bedre rustet til å sikre elevene et inkluderende, trygt og godt skolemiljø.

Jeg vil følge med på om endringene i skolemiljøreglene som er gjort, fører til at regelverket blir bedre, og om det vil være behov for ytterligere endringer. Dette vil blant annet skje gjennom evalueringen av implementeringen av ny opplæringslov.