Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2992 (2024-2025)
Innlevert: 23.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 28.08.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Kan statsråden forklare hvorfor Statens vegvesen nekter Båstads innbyggere og tilreisende trygge kryssingssteder eller andre fartsreduserende tiltak for en tryggere hverdag, mens andre steder i landet tydeligvis får prioritet?

Begrunnelse

Smaalenenes Avis skrev 18. august om foreldre i Båstad som var bekymret for skoleveien langs Rv. 22.
Båstad i Indre Østfold er ei bygd hvor det bor rundt 1 000 personer i tettstedet. Totalt bor det rundt 1 500 i bygda. Tettstedet er langstrakt og splittes av Rv. 22. Gjennom noen tiår har befolkningen og kommunen kjempet for trygge kryssingspunkt av riksveien.
Sentrum i Båstad har butikk, gatekjøkken og bensinstasjon. Dette ligger midt i tettstedet. I den ene enden av tettstedet ligger campingplass, barnehage, skole og kirke, mens det i den andre enden ligger idrettsanlegg, blant annet med overbygd kunstisbane.
Tidligere lå det meste av bebyggelsen på østsiden av riksveien, men for å skåne matjord har bebyggelsen nå også utviklet seg på vestsiden. Skolen ligger på østsiden, sammen med kirken. Kirkegården derimot ligger på motsatt side av riksveien. Også butikken, bensinstasjon, skøytebane og campingplass ligger på vestsiden. Dette innebærer mange krysninger av myke trafikanter, både fastboende og tilreisende. Rv. 22 har en årsdøgnstrafikk på om lag 4 000.
Ved tettstedet Ørebekk i Fredrikstad bor det omtrent like mange mennesker, og det er utviklet et stort handelsområde på motsatt side av tettstedet uten særlig bebyggelse. Det gjør at innbyggerne må krysse Rv. 110/Mosseveien for å komme til butikkene. Her er det anlagt fotgjengerfelt.
Et annet eksempel er Fv. 29/Folldalsveien i Alvdal ved Gjelten bru. Her er det spredt bebyggelse, men likevel fotgjengerfelt til nedlagt butikk.
Undertegnede har forsøkt å lese Statens vegvesens håndbøker for fastsettelse av fartsgrenser og "Kryssingssteder for gående", uten å bli særlig klok på hvorfor ikke Båstad er kvalifisert til trygge kryssingspunkter eller andre fartsreduserende tiltak.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen har klare retningslinjer for hvordan fartsgrenser skal fastsettes. Målet med fartsgrensekriteriene (Vegnormal N300 kap. 11) er å komme fram til prinsipper som ivaretar trafikksikkerhet og fremkommelighet på en god måte.
Båstad skole ligger utenfor tettbygd strøk. Den generelle fartsgrensen i spredtbygde strøk er 80 km/t. Fartsgrense 60 km/t kan brukes ved skoler i nærheten av veien, slik tilfellet er her. Fartsgrensekriteriene åpner for å benytte 40 km/t ved skoler utenfor tettbygd strøk dersom et stort antall barn/unge må krysse veien hver gang de skal til eller fra skolen. Disse kriteriene er ikke oppfylt på denne aktuelle strekningen.
Gangfelt er et fremkommelighetstiltak og ikke et trafikksikkerhetstiltak. Hvis man etablerer gangfelt på lite egnede steder, kan det gi fotgjengerne en falsk trygghet og dermed økt risiko for ulykker. Statens vegvesens retningslinjer (Håndbok V127 Kryssingssteder for gående) for etablering av gangfelt er strenge av hensyn til fotgjengernes egen sikkerhet. Det stilles krav til blant annet fartsnivå, antall kryssende fotgjengere, sikt og belysning.
På den delen av strekningen som ligger utenfor tettbygd strøk, vil det være for få kryssende fotgjengere til å tilfredsstille gangfeltkriteriene. I Båstad sentrum/Heiås kan det muligens være aktuelt å anlegge et gangfelt. Jeg har fått opplyst fra Statens vegvesen at de i en henvendelse til rektor på Båstad skole har bedt om innspill til hvor behovet for krysningspunkt er størst, slik at det kan gjennomføres nødvendige registreringer og vurderinger.
Det er registrert to personskadeulykker med lettere personskader på rv. 22 mellom Raknerudveien og Torpveien de siste ti årene (2015-2024). Det har ikke vært myke trafikanter involvert i disse ulykkene.