Ole André Myhrvold (Sp): Kan statsråden forklare hvorfor Statens vegvesen nekter Båstads innbyggere og tilreisende trygge kryssingssteder eller andre fartsreduserende tiltak for en tryggere hverdag, mens andre steder i landet tydeligvis får prioritet?
Begrunnelse
Smaalenenes Avis skrev 18. august om foreldre i Båstad som var bekymret for skoleveien langs Rv. 22.
Båstad i Indre Østfold er ei bygd hvor det bor rundt 1 000 personer i tettstedet. Totalt bor det rundt 1 500 i bygda. Tettstedet er langstrakt og splittes av Rv. 22. Gjennom noen tiår har befolkningen og kommunen kjempet for trygge kryssingspunkt av riksveien.
Sentrum i Båstad har butikk, gatekjøkken og bensinstasjon. Dette ligger midt i tettstedet. I den ene enden av tettstedet ligger campingplass, barnehage, skole og kirke, mens det i den andre enden ligger idrettsanlegg, blant annet med overbygd kunstisbane.
Tidligere lå det meste av bebyggelsen på østsiden av riksveien, men for å skåne matjord har bebyggelsen nå også utviklet seg på vestsiden. Skolen ligger på østsiden, sammen med kirken. Kirkegården derimot ligger på motsatt side av riksveien. Også butikken, bensinstasjon, skøytebane og campingplass ligger på vestsiden. Dette innebærer mange krysninger av myke trafikanter, både fastboende og tilreisende. Rv. 22 har en årsdøgnstrafikk på om lag 4 000.
Ved tettstedet Ørebekk i Fredrikstad bor det omtrent like mange mennesker, og det er utviklet et stort handelsområde på motsatt side av tettstedet uten særlig bebyggelse. Det gjør at innbyggerne må krysse Rv. 110/Mosseveien for å komme til butikkene. Her er det anlagt fotgjengerfelt.
Et annet eksempel er Fv. 29/Folldalsveien i Alvdal ved Gjelten bru. Her er det spredt bebyggelse, men likevel fotgjengerfelt til nedlagt butikk.
Undertegnede har forsøkt å lese Statens vegvesens håndbøker for fastsettelse av fartsgrenser og "Kryssingssteder for gående", uten å bli særlig klok på hvorfor ikke Båstad er kvalifisert til trygge kryssingspunkter eller andre fartsreduserende tiltak.