Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2991 (2024-2025) Innlevert: 22.08.2025 Sendt: 25.08.2025 Besvart: 01.09.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Rasmus Hansson (MDG): Studier viser at både jomfruelig og gjenvunnet plast lekker kjemikalier som forstyrrer hormoner og stoffskifte over i mat og drikke som folk konsumerer gjennom plastemballasje. I dag er giftfrie alternativer som metall- og glassemballasje avgiftsbelagt høyere enn plastemballasje, selv om stadig mer forskning tyder på at plastemballasje lekker både kjente og ukjente stoffer som kan være skadelige over i mat og drikke. Mener regjeringen det er logisk at giftfrie alternativer har høyere avgifter enn emballasje som kan være giftig?
Jan Christian Vestre: Formålet med miljøavgiften på drikkevareemballasje er å prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som forsøpling i naturen, og er ikke begrunnet i mulig lekkasje av kjemikalier og eventuelle helseeffekter hos mennesker. Differensieringen er begrunnet med at ulike emballasjematerialer gir forskjellig miljøskade, og er gjort på grunnlag av den tilgjengelige informasjonen om miljøpåvirkning av ulike materialer på 1990-tallet. Det EØS-baserte regelverket for emballasje og materialer som er ment å komme i kontakt med mat er strengt. Et overordnet krav er at matemballasjen skal være trygg og ikke avgi stoffer til næringsmiddelet i mengder som kan utgjøre en helsefare. Plast er et av materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA. Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser – dvs. hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten. Emballasje som er i samsvar med regelverket skal altså ikke være «giftig». Når ny kunnskap viser at den godkjente bruken av stoffer kan innebære en helserisiko, må helsemyndighetene endre regelverket så raskt som mulig – slik det f.eks. har skjedd med stoffet bisfenol A og andre bisfenoler som nå blir forbudt å bruke i kontakt med næringsmidler. For tiden revideres hele regelverket om matemballasje (matkontaktmaterialer) i EU, og Norge bidrar i denne prosessen. Det er lite aktuelt å legge avgifter på materialer med mattrygghet som utgangspunkt og ev. differensiere dem ut fra risikoen de ulike stoffene kan utgjøre. Maten skal være trygg, og det gjelder også emballasjen som er ment å komme i kontakt med den.