Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til energiministeren

Dokument nr. 15:2980 (2024-2025)
Innlevert: 22.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 01.09.2025 av energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Energi- og miljøkomiteen var på besøk på Gorines i Lillesand i slutten av april og ble imponert av deres ENØK-arbeid og Industrivind-prosjekt, som vil gjøre at Gorines blir selvforsynt med fornybar energi. De har mål om 1,85 MW fornybar vindkraftproduksjon, inkludert tredobling av batterikapasiteten.
Men kan vertskommunen behandle søknad om etablering av denne vind-produksjonen innenfor plan- og bygningsloven, og hvis ikke, vil statsråden endre regelverket slik at kommunene kan behandle slike søknader?

Begrunnelse

Gorines i Lillesand har satt seg som mål å bli selvforsynt med egenprodusert fornybar energi. De har derfor etablert et anlegg på Kjerlingland der de i dag har en topp moderne fabrikk, med solceller, geobrønner, akkumulator anker, batterier, effektivt produksjonsmaskineri og topp moderne styringssystemer for å utjevne effekt- og strømforbruket maksimalt. ENOVA vurderer Gorines anlegg som et av de mest framoverlente og effektive anlegg som er etablert. Energi- og miljøkomiteen var på bedriftsbesøk på Gorines anlegg i slutten av april og ble meget imponert av det Gorines har gjennomført og Industrivind-prosjektet de nå ønsker å gjennomføre. Dette er en bedrift som virkeliggjør, og bidrar til vårt felles mål om et nullutslipp samfunn.
Gorines har behov for mer fornybar produksjon og har derfor arbeidet målrettet for å få på plass Nærenergireformen, slik at det er mulig å produsere mer fornybar energi og dele den med andre virksomheter i næringsområdet. Nærenergireformen, som er basert på behov for endringer tydeliggjort av Gorines, ble enstemmig vedtatt i Stortinget juni 2023. Den er implementert i forskrift fra juli 2025 når det gjelder produksjon og 1.1.2026 for deling av inntil 5 MW fornybar energi innenfor definerte næringsområder.
Nærenergireformen legger opp til at vertskommunen skal behandle søknader, etter plan- og bygningsloven, begrenset til produksjon av inntil 5 MW fornybar energi og deling av den i næringsområder. Stortinget var opptatt av produksjon av mange ulike energiformer, og spørsmålet gjelder om alle energiformer, også vind, vil kunne bli behandlet av kommunene gjennom plan- og bygningsloven.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Etter at endringene i energiloven og plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2023, er det nå krav om områderegulering for vindkraftanlegg på land i henhold til plan- og bygningsloven. Dette betyr at det må foreligge en vedtatt områderegulering før konsesjon kan gis og før vindkraftanleggene kan detaljplanlegges etter energiloven.

Konsesjonsplikten for vindkraft på land gjelder for anlegg som har mer enn fem vindturbiner og/eller installert effekt over 1 MW, jf. energilovforskriften § 3-1 annet ledd. Realiseringen av Gorines mål om 1,85 MW fornybar vindkraftproduksjon vil dermed omfattes av både energiloven og plan- og bygningsloven. De nylig innførte endringene gir imidlertid kommunen full anledning til å behandle og legge til rette for vindkraftproduksjon og deling av energi i
næringsarealer ved bruk av plan- og bygningsloven.