Begrunnelse

I en stadig mer uforutsigbar verden – preget av krig, klimaendringer og uro i globale markeder – trenger Norge trygghet. Trygghet for at det finnes mat i butikkene. Trygghet for at vi kan produsere den selv, med egne ressurser. Og trygghet for folk og familier i hele landet, som ønsker å bo og leve av matproduksjon.
Et kutt på 3,4 milliarder kroner i støtten til norsk landbruk vil kunne få alvorlige konsekvenser. For et vanlig melkebruk med rundt 20 kyr kan det bety at driftsgrunnlaget rakner. Lønnsomheten svekkes, investeringene uteblir og rekrutteringen til yrket stopper opp. Når bondens inntekt kuttes, rammes ikke bare næringen – det rammer også familiene på gårdene, arbeidsplassene i meieri, slakteri og transport. Det rammer hele bygda - lokalsamfunn over hele landet.
Norsk matproduksjon er ikke noe vi kan ta for gitt. Den må bygges og vedlikeholdes – over tid og med vilje. Den er en grunnstein i vår nasjonale beredskap. Derfor må også bøndene oppleve økonomisk trygghet og forutsigbarhet, slik at de kan stå i jobben og overlate et bærekraftig landbruk til neste generasjon.
Regjeringen har lagt fram en helhetlig politikk for trygghet i hverdagen: lavere rente, lavere strømregning, makspris i barnehagen og høyere reallønn. Det handler om trygg økonomisk styring for folk flest. Den samme tryggheten må vi nå sikre for de som produserer maten vår.
Et så kraftig kutt som FrP foreslår, truer selve fundamentet for norsk matberedskap. Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvordan dette vil slå ut for økonomien på et vanlig melkebruk, og hvilke konsekvenser det vil kunne få for norsk matproduksjon, selvforsyning og levende lokalsamfunn i hele landet.