Skriftlig spørsmål fra Rune Støstad (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2973 (2024-2025)
Innlevert: 22.08.2025
Sendt: 22.08.2025
Besvart: 29.08.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Rune Støstad (A)

Spørsmål

Rune Støstad (A): FrP har foreslått å kutte 3,4 milliarder kroner i støtten til norsk landbruk.
Hva vil et sånt kutt på 3,4 milliarder kroner i landbruksstøtten bety for økonomien på et gjennomsnittlig melkebruk med 20 kyr – og hvilke konsekvenser vil det kunne få for matproduksjon, bosetting og matberedskap i Norge?

Begrunnelse

I en stadig mer uforutsigbar verden – preget av krig, klimaendringer og uro i globale markeder – trenger Norge trygghet. Trygghet for at det finnes mat i butikkene. Trygghet for at vi kan produsere den selv, med egne ressurser. Og trygghet for folk og familier i hele landet, som ønsker å bo og leve av matproduksjon.
Et kutt på 3,4 milliarder kroner i støtten til norsk landbruk vil kunne få alvorlige konsekvenser. For et vanlig melkebruk med rundt 20 kyr kan det bety at driftsgrunnlaget rakner. Lønnsomheten svekkes, investeringene uteblir og rekrutteringen til yrket stopper opp. Når bondens inntekt kuttes, rammes ikke bare næringen – det rammer også familiene på gårdene, arbeidsplassene i meieri, slakteri og transport. Det rammer hele bygda - lokalsamfunn over hele landet.
Norsk matproduksjon er ikke noe vi kan ta for gitt. Den må bygges og vedlikeholdes – over tid og med vilje. Den er en grunnstein i vår nasjonale beredskap. Derfor må også bøndene oppleve økonomisk trygghet og forutsigbarhet, slik at de kan stå i jobben og overlate et bærekraftig landbruk til neste generasjon.
Regjeringen har lagt fram en helhetlig politikk for trygghet i hverdagen: lavere rente, lavere strømregning, makspris i barnehagen og høyere reallønn. Det handler om trygg økonomisk styring for folk flest. Den samme tryggheten må vi nå sikre for de som produserer maten vår.
Et så kraftig kutt som FrP foreslår, truer selve fundamentet for norsk matberedskap. Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvordan dette vil slå ut for økonomien på et vanlig melkebruk, og hvilke konsekvenser det vil kunne få for norsk matproduksjon, selvforsyning og levende lokalsamfunn i hele landet.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: I dette svaret følger noen grove anslag.

FrP foreslo følgende i sitt alternative budsjett for 2025
• Avvikle Bionova: -kr 173 247 000
• Halvering av bevilgninger fra klimaordninger til landbruket: -kr 530 000 000
• Direkte tilskudd jordbruket, nedjusterer til 2023-nivå: -kr 3 400 000 000

Av dette kan en si at FrP foreslo å kutte nesten 4 mrd. kroner på jordbruksavtalen, men her legges til grunn forslaget om å kutte 3,4 mrd. kroner i direkte tilskudd til jordbruket.

Det utgjør 13,4 prosent av direkte tilskudd (forstått som det som utbetales direkte til bonden (post 73, 74 og 78 på jordbruksavtalen).

Det foreligger ingen informasjon om hvordan Frp ønsker å kutte avhengig av antall kyr på det enkelte bruk. Det er derfor krevende å regne helt presist på hvordan det vil slå ut ulike type bruk siden vi ikke vet hvordan kuttene er tenkt fordelt etter størrelse og/eller geografi.

Dersom én beregning tar som utgangspunkt at tilskudd utbetalt til bonden i 2025 skal reduseres med 13,4 prosent, tilsvarende kuttforslaget til direkte tilskudd, vil det for følgende to kategorier referansebruk bety:

• For et bruk med 16 kyr: minus 160 000 kroner, tilsvarende 106 000 kroner per familieårsverk (1,51 familieårsverk)
• For et gjennomsnittsbruk med 33 kyr: minus 238 000 kroner, tilsvarende 137 000 kroner per familieårsverk (1,73 familieårsverk)

For et bruk med 20 kyr vil et tilsvarende anslag gi et kutt på opp mot 200 000 kroner.

Et slikt kutt, i en melkenæring som er viktig for landbruk over hele landet, vil ha betydelige utfordringer for matproduksjonen, bosettingen og matvareberedskapen.