Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2939 (2024-2025)
Innlevert: 17.08.2025
Sendt: 18.08.2025
Besvart: 25.08.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden vise til hvor i Stortingets vedtak om søknadsordning for dekning av private barnehagers pensjonsutgifter fra i våres det gis dekning for å kreve at en barnehage i snitt over 3 år må ha hatt pensjonsutgifter som er 5 % høyere enn pensjonstilskuddet for å kunne søke, kan hun redegjøre for sin forståelse av premisset i vedtaket om at ordningen må "være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader", og kan hun fortelle hva KDs interne anslag viser av fortsatt underdekning med modellen på høring?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i vår etter gjentatte avvisninger fra regjeringen, med 91 mot 13 stemmer, følgende anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av barnehageforliket:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»

I Kunnskapsdepartementets forslag til ny finansieringsforskrift som nå er på høring, forbigås dette.
Forslaget som er sendt på høring, går i korte trekk ut på følgende:

1. Tre sjablonger for pensjonstilskudd, på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent, hvor den høyeste sjablongen skal gå til barnehager som kan dokumentere pensjonsordninger på nivå med bransjestandard.
2. Barnehager med høyere pensjonsutgifter enn dette, kan få det dekket etter søknad, men med en øvre grense på 13 prosent. For at en barnehage skal være i posisjon til å søke, må den i gjennomsnitt over tre år ha hatt pensjonsutgifter som er fem prosent høyere enn pensjonstilskuddet.
3. Nytt regelverk skal etter forslaget tre i kraft først 1. august 2026.

Dette er ikke «utformet sik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader». Tvert imot vil dette føre til systematisk underfinansiering av private barnehager.
I 2024 var det 932 private barnehager i hele Norge som fikk mer enn 160 millioner kroner i underfinansiering på pensjon.
Totalt i perioden 2022-2024 er det om lag 370 millioner kroner for lite til å dekke barnehagenes utgifter til å betale for de ansattes pensjonsavtaler.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: I juni ble flertallet av partiene på Stortinget enige om et nytt lovverk for styring og finansiering av barnehagesektoren. Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.
Som representanten viser til fattet Stortinget flere anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av forslaget til lovendringer, hvor Stortinget blant annet ber om at det innføres en søknadsordning som dekker dokumenterte pensjonskostnader, og at ordningen skal ha et «rimelig tak». I tillegg til forslaget til forskriftsregulering i høringsnotatet som er innenfor gjeldende budsjettrammer, har jeg synliggjort noen alternativer i høringsnotatet som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet.
I høringen har jeg foreslått et ordinært tilskudd med tre sjablongssatser på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent. Videre er det foreslått å innføre en ny søknadsordning som innebærer at private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, etter søknad skal få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens pensjonsgivende lønn. I tillegg til dette er det foreslått en egen ordning for barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.
Forslaget til den øvre grensen i søknadsordningen på 13 prosent av barnehagens pensjonsgivende lønn er den høyeste grensen som jeg vurderer kan fastsettes innenfor gjeldende bevilgninger til kommunesektoren. Til forskjell fra den eksisterende søknadsordningen, er ikke den nye søknadsordningen avgrenset til barnehager som har pensjonsavtaler inngått før en gitt dato. Vilkårene om at barnehagene må hatt høye pensjonsutgifter over en periode på tre år og at utgiftene må overskride 5 prosent av det som er dekket gjennom påslaget er foreslått blant annet for å kunne sette en øvre grense i søknadsordningen som er så høy som mulig innenfor gjeldende budsjettrammer.
I utredningene som ligger til grunn for høringsforslagene har Kunnskapsdepartementet brukt historiske regnskapstall som utgangspunkt. Det siste året det finnes tilgjengelige regnskapstall for er 2023.Tallene for 2023 er gir imidlertid kun et øyeblikksbilde og den nye søknadsordningen er ment å ivareta barnehager som over tid ikke får dekket pensjonsutgiftene i tilstrekkelig grad gjennom det ordinære pensjonstilskuddet. Over den siste treårsperioden vi har tilgjengelige regnskapstall for, årene 2021-2023, hadde 71 pst. av de ordinære barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter under 11 pst, mens 19 pst hadde pensjonsutgifter mellom 11 og 13 pst. Dermed hadde 10 pst. av barnehagene gjennomsnittlige pensjonsutgifter på over 13 pst. over de tre siste årene. Blant disse var gjennomsnittlig pensjonsprosent over perioden 14,6 pst., og mange av disse vil være omfattet av særregelen.
Forslaget til ny forskrift er fortsatt på høring, med høringsfrist 30. september, og jeg ønsker at så mange som mulig kommer med sine innspill til forslagene. Når høringsfristen har gått ut vil jeg gå gjennom innspillene som har kommet inn, og vurdere videre oppfølging og hvilke endringer som bør gjøres. Eventuelle endringer som krever økte midler, vil måtte behandles gjennom den ordinære budsjettprosessen.