Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2941 (2024-2025)
Innlevert: 17.08.2025
Sendt: 18.08.2025
Besvart: 26.08.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva tenker statsråden om at det å legge Tinn kommune sin følgetjeneste for gravide til Seljord, vil kunne medføre at veien til jordmorberedskapen blir så lang, at fødselen skjer i egen bil på en busslomme eller langs veien og dermed gjør at mor eller barn kanskje ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven?

Begrunnelse

I Rjukan Arbeiderblad 07.08 kan vi lese om tidligere jordmor Berit Grimsrud som sier:

"– Hvis det skulle skje at veien til jordmorberedskapen blir så lang, at fødselen skjer i egen bil på en busslomme, eller langs veien ett eller annet tilfeldig sted - har da mor eller barn krav på erstatning etter pasientskadeloven, hvis det skulle bli skader under fødselen? Som jeg leser loven nå, virker det ikke sånn på meg. Hvis det er tilfelle, hviler det et enda større ansvar på de to som setter seg i sin egen bil, og må bære risikoen selv, grunnet lang reisevei uten jordmorfølge, resonnerer Grimsrud.
– Skjer fødselen i ambulansen vil pasientskadeloven gjelde, og anbefalingen må derfor bli at den gravide transporteres i ambulanse i stedet for privatbil, legger hun til".

Dette blir videre bekreftet av Sykehuset i Telemark ved jurist Andreas Stensholt. Han bekrefter at loven ikke gjelder for private reiser som dette og sier til Rjukan Arbeiderblad 07.08:

"– Slik jeg forstår det, gjelder i utgangspunktet ikke pasientskadeloven for slike private reiser, selv i hastesituasjoner. Derimot gjelder den under ambulansetransport og transport som er organisert av helsevesenet, se pasientskadeloven § 1 (1) bokstav b). Pasientskadeloven får dermed også virkning for reiser som følger av en avtale om transport som er inngått med sykehuset. Det er også verdt å merke seg at selv om pasientskadeloven også gis anvendelse for pasientskader i «i institusjon», slik det står i pasientskadeloven § 1 (1) bokstav a, skal NPE behandle søknad om erstatning for skade som skjer i privat regi på vei til sykehuset dersom den fødende har fått feilslått hjelp – for eksempel via telefon - fra helsepersonell ved sykehuset som så leder til skade på vei til fødestue, forklarer Andreas Stensholt".

Dette er i så fall nok et eksempel på at det å legge ned følgetjenesten i Tinn vil kunne få alvorlige konsekvenser for gravide som er avhengig av trygghet som de nå vil stå i fare for å miste.
https://www.rablad.no/sykehuset-bekrefter-dekker-nok-ikke-fodselskader-i-privat-bil/s/5-90-502554
https://www.rablad.no/tidligere-jordmor-i-tinn-stiller-sporsmal-ved-forsvarligheten/s/5-90-501971

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Kravene til følgetjenesten er angitt i nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Følgetjeneste omfatter døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor eller lege og følge til fødeinstitusjon. Det utføres en kvalifisert faglig vurdering av om den gravide er i aktiv fødsel eller av andre årsaker har behov for følge. Det er lagt til grunn et behov for en døgn-kontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er over 90 minutters reisevei til fødestedet. Grensen baseres på reell reisetid og er avhengig av reiseavstand, kommunikasjonsforhold, vær og føreforhold, samt hvor langt fødselen er kommet.
Bakgrunnen for saken som representanten Drevland Lund viser til, er utfordringer med dagens samarbeidsløsning om jordmortjenesten. Det har over flere år vært svært utfordrende å rekruttere tilstrekkelige jordmorressurser og tidvis har det ikke vært jordmor til stede i kommunen 24/7. Det har derfor vært nødvendig å finne løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap.
Jeg har forståelse for det sterke engasjementet i Tinn kommune om endringer i følgetjenesten for gravide og fødende. Endringene innebærer at Tinn kommune innlemmes i samarbeidet med Vest-Telemark kommunene. Med denne modellen mener Sykehuset Telemark HF at sikkerheten for fødende og barna er godt ivaretatt. Sykehuset Telemark opplyser at det er gode tilbakemeldinger fra brukere av denne tjenesten, og i de årene tjenesten har fungert, ringer gravide til jordmor på vakt for råd og veiledning ved spørsmål om fødsel og behov for følgetjeneste med ambulansetransport og jordmor til stede i ambulansen. Det er også lange avstander i Vest-Telemark til jordmor på vakt. Det betyr at jordmor ikke rykker ut eller hjem til kvinner for vurdering om hun er i fødsel. Denne vurderingen gjøres som hovedregel på telefon. Jordmødrene har god erfaring i å vurdere behovet for jordmorfølge og ambulansetransport. Denne organiseringen av helsetilbudet til gravide, fødende og barselkvinner er nasjonalt fremhevet som en god modell.
Ved å innlemme Tinn kommune i samarbeidet vil de gravide og fødende i Tinn kommune få det samme tilbudet. Jordmor vil ut fra situasjonen vurdere om det er behov for å rekvirere ambulansetransport. Jordmor på vakt vil i de tilfellene der det er behov for følge av jordmor, kjøre i møte og gå over i ambulansen som kjører den gravide/fødende. Sykehuset Telemark jobber nå med kommunen for å omorganisere følgetjenesten til en mer robust løsning.
Det er helseforetaket som har ansvaret for følgetjenesten, og Sykehuset Telemark HF vurderer at tilbudet er forsvarlig også etter omorganiseringen. I en tid med stor mangel på jordmødre er det også viktig å prioritere ressursene godt. Det blir viktig å følge med på hvordan denne løsningen fungerer.
Representanten Drevland Lund viser videre til at mor og barn kanskje ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven. Fødende har, som andre pasienter, krav på erstatning når de har lidt tap som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Dette gjelder selv om ingen kan lastes. Det går fram av pasientskadeloven at det blant annet skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet er tilsidesatt. Om det har skjedd en svikt i ytelsen av helsehjelp som gir rett til pasientskadeerstatning må dermed avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.