Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2933 (2024-2025)
Innlevert: 15.08.2025
Sendt: 18.08.2025
Besvart: 25.08.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Vil statsråden garantere at dagens campusstruktur ved universitet og høgskular med fleircampusorganisering, slik den har vore medan Ap og Sp sat i regjering saman, blir vidareført, slik at institusjonar som Universitetet i Søraust-Norge kan halde fram med fullverdige utdanningstilbod og forskingsmiljø på alle sine studiestader?

Begrunnelse

I Hurdalsplattforma understreka Ap og Sp i regjering at dei ville stille tydelege nasjonale krav til universitet og høgskular om geografisk nærvær for å møte regionale kunnskaps- og kompetansebehov. Stortinget har òg ved behandling av statsbudsjett slått fast at det er viktig å sikre tilgang til eit breitt utdanningstilbod uavhengig av kvar i landet ein bur, og at både éincampus- og fleircampusmodellar må støttast gjennom finansiering og styringsinsentiv.
Universitetet i Søraust-Norge (USN) har åtte campusar i ulike delar av regionen. Denne strukturen gir studentar i distrikta tilgang til forskingsbasert utdanning av høg kvalitet og styrkar det lokale og regionale arbeidslivet. Samstundes medfører ho meirkostnader knytt til drift, infrastruktur, koordinering av fagmiljø, studentdemokrati og kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv.
Sidan meirkostnadene ikkje i dag blir fullt ut kompenserte gjennom finansieringssystemet, er det allereie ei utfordring å sikre stabil drift av eit desentralisert tilbod. Endringar i campusstrukturen kan raskt svekke rekrutteringa, redusere fagmiljøa og skade regional samfunnsutvikling.
Når Ap og Sp sat i regjering saman, låg det ei klar politisk føring om å verne det regionale nærværet. For å gje tryggleik for studentar, tilsette, lokalsamfunn og arbeidsliv som er avhengige av USN og andre fleircampusinstitusjonar, er det viktig å få avklart om regjeringa vil garantere at campusstrukturen blir vidareført slik ho er i dag, utan sentralisering eller nedlegging.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Norge har en godt utviklet og mangfoldig universitets- og høyskolesektor med 21 statlige universiteter og høyskoler og mange studiesteder over hele landet. Institusjonene har ulik faglig profil, og det er en stor bredde i undervisningstilbudet. Universitets- og høyskolestrukturen vi har i dag har vokst frem over tid og vil også i fremtiden måtte utvikle seg for å møte nye utfordringer i samfunnet. I kunnskapsintensive samfunn som det norske, er det nødvendig med et godt utdannings- og forskningssystem og et mangfold av institusjoner for å møte disse utfordringene. Jeg kan garantere at denne regjeringen også fremover vil satse bredt på kunnskap og kompetanse. Vi skal sikre en universitets- og høyskolesektor med høy kvalitet på utdanning og forskning som gjør at samfunnet og arbeidslivet over hele landet har tilgang på relevant kompetanse.
I denne perioden har regjeringen satset tydelig på tilgjengelig utdanning i hele landet, og finansieringen av fleksible og desentraliserte tilbud er styrket. I fordelingen av midler er det tatt særskilt hensyn til flercampusinstitusjonene for å styrke de med campus i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning. I 2024 vedtok Stortinget en ny universitets- og høgskolelov. Lovendringen som innebærer at beslutninger om nedlegging av studiesteder skal tas av Kongen i statsråd og ikke av institusjonene selv, gir en tydelig politisk forankring av eventuelle vesentlige endringer i strukturen i høyere utdanning. Jeg tror likevel ikke at det er klokt å gi garantier om at alt skal være slik det er nå i all fremtid. Det vesentlige for meg er at vi kan gi gode tilbud til folk over hele landet og i ulike livsfaser og -situasjoner, slik at næringsliv og velferdsstaten i hele Norge får den kompetansen som det er behov for.