Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2811 (2024-2025)
Innlevert: 05.08.2025
Sendt: 05.08.2025
Besvart: 12.08.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ungdom med funksjonsvariasjoner får reelle og likeverdige muligheter i Nord-Norge som i resten av landet til å delta på tilrettelagte skole- og utdanningstilbud, og vil statsråden sørge for at NAV foretar en ny og individuell vurdering av avslagsvedtakene som ble gitt til Leonora og øvrige søkere til Malangen folkehøgskole?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet av ordføreren i Sortland, Grete Ellingsen, som har videreformidlet en sterk og personlig beretning fra en mor til en ung voksen med funksjonsvariasjon. Datteren, Leonora (20), har tidligere hatt stort utbytte av et år ved en tilrettelagt folkehøgskole, hvor hun har utviklet både selvstendighet og sosiale ferdigheter i et inkluderende læringsmiljø.
Da skolen på Evenskjer ble nedlagt på grunn av lave søkertall, søkte familien henne inn ved Malangen folkehøgskole, som har etablert et tilsvarende tilrettelagt tilbud. Skolen bekreftet opptak, og både lærere og elever så frem til skolestart. Likevel ble søknaden om støtte avslått av NAV, uten individuell vurdering. Dette gjelder ikke bare Leonora – det skal være fire søkerne til det aktuelle tilbudet ved Malangen som har fått avslag, noe som kan tyde på en systemsvikt fremfor individuelle vurderinger for personer med nedsatt funksjonsevne.
Til tross for at det finnes tilgjengelige og faglig gode tilbud for ungdom med spesielle behov i Nord-Norge, virker det som om nasjonale retningslinjer og praksis hos NAV i realiteten stanser tilgangen. Dette skaper ikke bare frustrasjon i kommunene, men bidrar også til økt utenforskap og manglende livsmestring for unge som trenger mer tid og støtte.
Jeg ber statsråden vurdere om dette er i tråd med regjeringens politikk for inkludering, og om det er grunnlag for å gi NAV nye føringer for behandling av slike saker – inkludert en revurdering i Leonoras tilfelle. Dette handler om likeverd, utviklingsmuligheter og retten til å bli sett som enkeltmenneske, ikke som systemkostnad. Og likeverdige tilbud i Nord-Norge som i resten av landet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Spørsmålet gjelder en konkret sak i Nord-Norge der en person har fått avslag fra Arbeids- og velferdsetaten på søknad om støtte til ett år på folkehøyskole. Jeg vil understreke at jeg som statsråd ikke går inn i enkeltsaker, og departementet overprøver heller ikke etaten i behandlingen av enkeltsaker.

På generelt grunnlag kan jeg opplyse at Arbeids- og velferdsetaten forvalter en særskilt ordning for stønad til ekstrautgifter ved folkehøyskole. Denne ordningen dekker ikke vanlige kostnader til folkehøgskole som skolepenger, kost og losji, men kan gi støtte til nødvendige tilleggskostnader som skyldes funksjonsnedsettelse. Det kan for eksempel være behov for tilrettelegging eller særlig opplæring.

Ordningen er hjemlet i folketrygdloven § 10-7 tredje ledd. Her fremgår det at personer som har fått funksjonsevnen i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få støtte til opplæringstiltak, dersom dette vurderes som nødvendig og hensiktsmessig. Det er også gitt nærmere bestemmelser i forskrift om stønad til hjelpemidler mv. (FOR-1997-04-15-318), særlig i § 6 tredje ledd:

Det kan gis stønad til opphold ved folkehøgskole dersom oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig som et ledd i medlemmets utvikling av personlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål. Det kan gis tilskott til nødvendige utgifter til opphold og opplæring som overstiger ordinære bo- og oppholdsutgifter ved skolen.

Når Arbeids- og velferdsetaten behandler slike søknader, må de vurdere:
• om formålet med oppholdet er å styrke ferdigheter i dagliglivets gjøremål,
• om oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig,
• og om tiltaket faller inn under ansvaret til annen lovgivning, som for eksempel kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven.

I henhold til forskriftens § 9 faller retten til ytelser bort dersom tiltaket omfattes av annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10-8. Kommunene har et lovpålagt ansvar for opplæring i dagliglivets gjøremål, og dersom slike ferdigheter kan læres gjennom kommunale tiltak, kan ikke etaten innvilge stønad til folkehøyskole. Etaten kan heller ikke gi støtte dersom søkeren ønsker å gå på en linje som ikke har opplæring i dagliglivets gjøremål som formål.

Stønadsreglene gjelder likt for alle, uavhengig av bosted. Arbeids- og velferdsetaten vurderer hver søknad individuelt, og det er mulig å klage på vedtak dersom man mener det er gjort feil i vurderingen.