Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren
Dokument nr. 15:2802 (2024-2025)
Innlevert: 01.08.2025
Sendt: 04.08.2025
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 11.08.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Spørsmål
André N. Skjelstad (V): Vil statsråden vurdere å utvide maksimalprisforskriften slik at påslaget for rullestoldrosje blir likt over hele landet, og i så fall hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser vil dette kunne ha for drosjetilbudet?
Begrunnelse
I dag er det slik at maksimalprisforskriften ikke gjelder i alle kommuner. Det betyr at rullestolbrukere i enkelte kommuner ofte må betale et langt høyere påslag for å bruke rullestoldrosje, sammenlignet med dem som bor i kommuner innenfor forskriften.

Svar
Cecilie Myrseth: Maksimalprisforskriften («forskriften») gjelder i utgangspunktet for hele landet. Det er imidlertid noen unntak fra dette. For eksempel gjelder ikke forskriftens kapittel 2 for drosjetransport i kommuner med 20 000 innbyggere eller flere, og med en befolkningstetthet på 80 innbyggere per km2 eller høyere. Slike områder omtales som «sentrale områder». Grunnen til at maksimalprisforskriftens kapittel 2 ikke gjelder i sentrale områder, er at det antas å være et tilstrekkelig antall tilbydere av drosjetjenester og andre transporttjenester til at det blir en reell konkurranse om å tilby transport til forbrukere. I andre områder antas det å være begrenset konkurranse om å tilby transporttjenester, og at det dermed er en risiko for at aktørene vil ta urimelig høye priser i fravær av maksimalprisregulering.
Maksimalprisforskriftens kapittel 2 setter begrensninger for hvor høye takster og tillegg som kan tas for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder med lav befolkning og befolkningstetthet, og hvor det er fire eller færre passasjerer. Etter § 11 kan det kreves tillegg på inntil 63 kroner per tur for drosjetransport av passasjerer som sitter i rullestol under transporten.
Maksimalpriser er et inngripende tiltak som kan ha negative virkninger for både forbrukere og dem som tilbyr den regulerte varen eller tjenesten. Hvis maksimalprisene settes på et feil nivå, kan det føre til økte priser og/eller redusert tilgang. Maksimalpriser bør derfor kun brukes hvis det ikke finnes mindre inngripende tiltak.
Regjeringen har igangsatt et omfattende arbeid for å øke seriøsiteten i drosjebransjen og på den måten gi kundene et bedre drosjetilbud. Det er blant annet gjeninnført krav om fagkompetanse hos innehavere av drosjeløyve, krav om sentraltilknytning og krav om bankgaranti. Regjeringen har også innført midlertidige maksimalpriser for praiing av drosje i sentrale områder. Tiltakene skal bidra til å luke ut useriøse aktører fra markedet.
Siden 2014 har det vært en nedgang i antall rullestoltilpassede biler. Å innføre et maksimalt tillegg for drosjetransport av passasjerer som sitter i rullestol, kan føre til at drosjetilbudet for rullestolbrukere svekkes ytterligere. Grunnen til det er at det vil bli mindre attraktivt for drosjeselskaper å investere i rullestoltilpassede drosjer og å tilby drosjetransport til rullestolbrukere, blant annet fordi det vil ta lengre tid å få dekket inn investeringen en rullestoltilpasset bil representerer.
Regjeringen er opptatt av at grupper som er særlig avhengige av drosjetransport har tilgang på et godt og rimelig drosjetilbud. Regjeringen vurderer at dette oppnås best med andre tiltak enn gjennom et maksimalt tillegg for rullestoltransport i hele landet. For å bidra til et bedre tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne har regjeringen allerede fritatt rullestoltilpassede drosjer fra engangsavgiften. Undersøkelser gjort etter at tiltaket ble innført, viser at det allerede kan ha motvirket nedgangen i antall rullestoltilpassede biler. Regjeringen har også innført krav om at drosjesentraler må sørge for at en tilstrekkelig andel av drosjene som er tilknyttet dem, er rullestoldrosjer. Dersom sentralene ikke har en tilstrekkelig andel tilknyttede rullestoldrosjer, kan fylkeskommunene pålegge retting.
Drosjetilbudet vil variere mellom ulike geografiske områder. Dersom fylkeskommunene vurderer at det i enkelte områder ikke er et tilfredsstillende tilbud, herunder til rullestolbrukere, kan de iverksette tiltak. Fylkeskommunene kan om nødvendig utlyse kontrakter om enerett med krav om rullestoltilpassede drosjer.