Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Innledningsvis vil jeg være tydelig på at jeg har forståelse for at det oppleves frustrerende å miste tamrein og andre beitedyr til rovvilt, og understreke at jeg tar tapssituasjonen på alvor.
Jeg vil også vise til at rovviltforvaltningen gjør et grundig og systematisk arbeid for å ligge så nær Stortingets vedtatte bestandsmål som mulig, og samtidig ha lavest mulig tap av beitedyr til rovvilt. Samtidig er det viktig å påpeke at så lenge vi har en politikk der vi skal ha rovvilt i norsk natur, så vil det også oppstå tap av beitedyr.
Den todelte målsettingen, som sier at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge, er et sentralt grunnprinsipp i rovviltforvaltningen. Videre er soneforvaltningen et grunnleggende prinsipp. Soneforvaltningen innebærer at det i områder prioritert til rovvilt er det normalt en høyere terskel for uttak av rovvilt og beitenæringen skal tilpasses rovviltforekomsten. I områder prioritert til beitenæring, er det normalt en lavere terskel for uttak av rovvilt.
Vi skal føre en rovviltforvaltning som bidrar til at antall årlige ungekull ligger så nær Stortingets vedtatte bestandsmål som mulig. I forvaltningsregion 8 (Troms og Finnmark) har antall ungekull av jerv de siste årene vært høyere enn det regionale bestandsmålet for jerv. Bestandsmålet er 10 årlige ynglinger, og siste tre år er det i gjennomsnitt født 12, 7 ungekull. Av disse er mellom ett og tre ungekull tatt ut hvert av de siste tre årene gjennom såkalte ekstraordinære uttak i regi av Statens naturoppsyn. For brunbjørn har antall ungekull vært under det regionale bestandsmålet på seks ungekull. For gaupe er antall ungekull over det regionale bestandsmålet, men målsetting om fire familiegrupper i Finnmark er ikke oppfylt. Siste tre år er det i gjennomsnitt registrert 10,2 ungekull, og bestandsmå let er på 10 årlige ungekull. Det er ikke bestandsmål for ulv i Troms og Finnmark, og det nasjonale bestandsmålet for kongeørn er ikke inndelt i regionale bestandsmål.
Kvotejakt på gaupe og lisensfelling av bjørn, jerv og ulv er hovedvirkemidlene for å regulere størrelsen på bestandene. Dersom det oppstår akutte situasjoner der tamrein og andre beitedyr tapes til rovvilt, så kan det søkes om tillatelse til skadefelling. Forvaltningen kan også på eget tiltak gi fellingstillatelser. Akutte skadesituasjoner prioriteres høyt i rovviltforvaltningen, og det er etablerte vaktordninger for å håndtere dette raskt. Instruksen til forvaltningsmyndighetene er at søknader om skadefelling ved akutte situasjoner skal behandles innen tre dager. Søknadene om skadefelling blir som oftest behandlet i løpet av kort tid, ofte etter kun minutter eller få timer. Miljødirektoratet kan også fatte vedtak om såkalte ekstraordinære uttak der fellingsoppdraget gjennomføres av Statens naturoppsyn. Dette gjelder for eksempel skadefelling av bjørn på våren, skadefelling av enkeltjerv eller uttak av tisper med unger i områder med et stort skadepotensial.
I desember 2023 la regjeringen fram en tiltakspakke knyttet til reindrift og energi, og åtte rovvilttiltak ligger i denne tiltakspakken. Det første steget i oppfølgingen av rovvilttiltakene i tiltakspakken var å raskt vurdere og foreslå tiltak som hastet i reindriftsområder. Det ble for disse hurtigtiltakene konsultert til hel eller delvis enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om 23 tiltak, som blant annet inkluderer et tiltak som sier at ekstraordinære uttak av jerv skal prioriteres i områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet, og at uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Videre inkluderer det et tiltak som sier at i reinbeitedistrikter som er særlig utsatte og som har store tap til rovvilt bør det så langt det er mulig legges til rette for presise tapsforebyggende uttak av rovdyr gjennom kvotejakt/lisensfelling. Andre tiltak som er inkludert er knyttet til økt innsats i overvåkingen av gaupe i nord og at det skal lages et eget bilag, eller presisering i gjeldende fellingsveileder, om skadefelling i områder med samisk tamreindrift.
Departementet arbeider også med oppfølging av de øvrige sju rovvilttiltakene i tiltakspakka. De tiltak som er iverksatt er konsultert til enighet om med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet er gitt i oppdrag å i samarbeid med reindriftsnæringen sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap. Klima- og miljødepartementet har også gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt region 6 {Trøndelag og Møre og Romsdal), region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark). Frist for dette oppdraget er innen utgangen av 2025. Som oppfølging av tiltakspakka er det også nedsatt et ekspertutvalg som skal gi en juridisk vurdering av forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene Norge har for reindriften, forholdet mellom disse og om forpliktelsene nødvendiggjør eller gir rom for endringer i det nasjonale regelverket om forvaltning av rovvilt. Frist for utvalget er 15. desember 2025.
Avslutningsvis vil jeg igjen påpeke at det er et mål i rovviltforvaltningen at tapene av beitedyr til rovvilt skal være så lave som mulig, og det arbeides for å nå dette målet i alle ledd av forvaltningen.