Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2758 (2024-2025)
Innlevert: 02.07.2025
Sendt: 01.08.2025
Besvart: 07.08.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å få redusert saksbehandlingstiden for enkeltgodkjenning av tunge kjøretøy samt påbygg ved på ny å etablere praksis med dialog mellom søker og kontrollør frem til kjøretøyet kan godkjennes, og vil statsråden gjennomgå etatens serviceinnstilling og kundebehandling sett opp mot fornuftig praksis som tjener næringslivet og samfunnet best mulig?

Begrunnelse

Systemet for enkeltgodkjenning av tunge kjøretøy oppleves som byråkratisk, tidkrevende og lite kundeorientert fra transportbransjens side som også taper store summer på dagens praksis. Tidligere ordning med dialog mellom søker og kontrollør er erstatte med en praksis med negative vedtak i situasjoner der det kan være behov for mer dokumentasjon.
Der nabolandene våre håndterer slike godkjenninger effektivt og kundeorientert er prosessen i Norge ofte preget av lang ventetid som rammer både produsenter, påbyggere, forhandlere og bileiere. Biltilsynet har blitt så vanskelig og byråkratisk at det innimellom setter arbeidsplasser i fare. Mange gode eksempel på dette i media – der det fokuseres på konsekvenser for lastebileieren.
Påbyggere er i akkurat samme situasjon. Nylige endringer har gjort det enda verre. Her må en se til andre løsninger, ala løsninger i våre naboland. Til dømes, det blir hevdet at det som tar minutter i Sverge, tar mange dager/veker hos Biltilsynet i Norge. Og da er du den heldige som slipper lett gjennom.
Biltilsynet må snart forstå at en ikke kan holde på slik, og dette koster næringslivet og samfunnet svært dyr når smidighet blir byttet ut med rigide, unødvendige og paragraf behandling på verst mulig byråkratis vis. Regelverk og sikkerhet er viktig, men når statlig byråkrati glemmer hvem disse egentlig skal levere tjenester til, og at det er noe som heter service, forsøke på best måte samt smidighet selv om dette ikke går på bekostning av verken lovverk eller sikkerhet, er det snart på tide at dette blir tatt fatt i.
Dagens praksis går i total feil retning.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen er opptatt av å ha gode tjenester for næringslivet. Derfor jobber de kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden ved godkjenning av tunge kjøretøy.
Første halvår i år var gjennomsnittlig behandlingstid 12 dager fra innsending av søknad til godkjent kjøretøy. I samme periode i fjor var gjennomsnittlig behandlingstid 17 dager.
Det er riktig at Statens vegvesen har endret praksisen rundt godkjenningen av kjøretøy, dette som ett av flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for enkeltgodkjenning av tunge kjøretøy. Tidligere var prosessen preget av omfattende dialog mellom søker og kontrollør, med gjentatte runder frem og tilbake inntil all dokumentasjon var korrekt. Denne tilnærmingen var vært ressurskrevende for begge parter og erfaringer viste at den løpende veiledningen i liten grad førte til forbedringer i tilsvarende saker over tid.
For å sikre raskere behandling for søkere som leverer korrekt dokumentasjon, har Statens vegvesen endret praksis. Ved feil eller mangler i dokumentasjonen vil det nå bli fattet et negativt vedtak.
Direkte avslag gis i tilfeller der manglene gjelder forhold som bransjen har fått veiledning om over lang tid, og hvor det må forventes at profesjonelle aktører dokumenterer kjøretøyene i tråd med norsk forskrift. Søkere som sender inn mangelfull dokumentasjon må stille seg bakerst i køen igjen, men de trenger ikke starte hele prosessen på nytt. Det eneste som kreves er at de supplerer med den manglende dokumentasjonen. Et negativt vedtak vil inneholde konkret informasjon om hva som mangler i søknaden og/eller ved kjøretøyet. Søkeren får dermed mulighet til å rette opp manglene og sende inn en ny søknad basert på tilbakemeldingene i vedtaket. Denne praksisen er i tråd med forvaltningsloven, og samsvarer med prinsippene som gjelder i øvrige offentlige forvaltningsorganer.
Det finnes et tydelig skille mellom uerfarne privatpersoner med stort behov for veiledning, og profesjonelle næringsdrivende som sender inn et betydelig antall søknader årlig. I denne sammenhengen er det i hovedsak profesjonelle aktører som står bak søknader om førstegangsgodkjenning av tunge kjøretøy. Statens vegvesen har opplyst at søknader fra uerfarne privatpersoner forekommer kun unntaksvis, og at de fleste søkerne har lang erfaring med godkjenningsprosessen. De som søker om godkjenning, er i all hovedsak også de samme som har søkt om godkjenning for kjøretøy i mange år.
Det er utfordrende å sammenligne den norske prosessen med tilsvarende prosesser i Sverige og Danmark, ettersom tilnærmingen varierer betydelig. I våre naboland er godkjenningskontrollen delegert til uavhengige kontrollorganer, som fungerer som mellomledd mellom bransjeaktørene og myndighetene. Disse kontrollorganene har ansvar for å dokumentere kjøretøyene i henhold til gjeldende regelverk.
I Norge finnes det ikke tilsvarende uavhengige kontrollinstanser. I stedet forholder bransjen seg direkte til Statens vegvesen, som er godkjenningsmyndighet. Dette innebærer at dokumentasjonen må vise at nødvendige vurderinger er gjennomført i tråd med regelverket.
Dersom kjøretøyet er bygget i henhold til gjeldende regelverk, bør den nødvendige dokumentasjonen som forskriften krever allerede være tilgjengelig. I slike tilfeller burde det ikke være spesielt krevende å sende inn dokumentasjonen som kreves for godkjenning.
Jeg vil presisere at Statens vegvesens endrede praksis reflekterer et behov for mer effektiv ressursbruk og tydeligere forventninger til profesjonelle aktører i bransjen. Dette bidrar til en mer målrettet og forutsigbar godkjenningsprosess.