Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvilke nye grep vil justis- og beredskapsministeren ta fremover for å følge opp Voldtektsutvalgets knusende dom over myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe voldtekt, og når vil de komme?
Begrunnelse
I vår vedtok Stortinget endelig endringer i straffelovens bestemmelser om voldtekt, som sikrer at sex uten samtykke i ord eller handling er å regne som voldtekt. Det er en etterlengtet seier, og et svært viktig tiltak i arbeidet mot voldtekt.
Samtidig vil ikke dette tiltaket alene være nok til å forebygge og bekjempe voldtekt. Det kreves et helhetlig arbeid. I mars i fjor kom Voldtektsutvalgets utredning. Konklusjonene til utvalget var rystende. Systemet som skal forebygge og bekjempe voldtekt har, ifølge utvalget, store mangler i alle ledd, og utvalget fant få tegn til at myndighetene arbeider systematisk for å forebygge og bekjempe voldtekt. Utredningen er en knusende dom over myndighetenes mangelfulle innsats for å bekjempe voldtekt.
Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt at utredningen følges opp ved at det iverksettes helhetlige, konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. De omtaler utredningen som en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektsutsattes rettigheter. En helhetlig tilnærming der utfordringene og løsningene sees i sammenheng, er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sin sikringsplikt mot voldtekt. Tiltakene bør, ifølge NIM, inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.