Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2720 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 01.07.2025
Besvart: 04.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvilke grep vil helse- og omsorgsministeren ta for å sørge for at barn og unge under 18 år som har behov for det får reell tilgang på god kjønnsbekreftende helsehjelp, og at barn og unge som trenger slik behandling vil bli møtt og ivaretatt på en god og forsvarlig måte i helsevesenet fremover?

Begrunnelse

Onsdag 25. juni ble det kjent at Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) ikke lenger skal gi kjønnsbekreftende helsehjelp i form av hormonbehandling til barn og unge under 18 år. Dette kommer på bakgrunn av en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

HKS er et kommunalt lavterskeltilbud for unge bosatt i Oslo kommune. Helsestasjonen tilbyr samtaler, rådgivning, undervisning og helsehjelp knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold. I rapporten konkluderte Statsforvalteren med at virksomhetens praksis ved hormonell behandling av barn og unge under 18 år ikke var forsvarlig.

I praksis har stansen i behandling hos HKS også den konsekvens at det nå bare er Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) som kan gi denne formen for medisinsk behandling for kjønnsinkongruens til barn og unge under 18 år. Dette behandlingstilbudet har over tid møtt kraftig kritikk. Kritikken har blant annet gått på lange ventetider, lav tillit til de ansatte hos pasientene, dårlig involvering av pasientgruppen, mangelfull informasjon til pasientene, og dårlig utbytte av behandlingen. Videre tilbys det ikke behandling til ikke-binære.

Tidligere i juni publiserte Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) også en rapport om opplevelsene med helsetilbudet hos henholdsvis HKS OG NBTK. Et hovedfunn i rapporten at 51 % av respondentene som har vært utredet hos NBTK oppgir å ha opplevd krenkelser og påvirkning til å endre, undertrykke eller fornekte sin kjønnsidentitet. Rapporten konkluderer også med at disse respondentene kan ha blitt utsatt for handlinger som når opp til terskelen for hva som er å regne som konverteringsterapi etter straffeloven § 270. Videre oppga 60 % av respondentene ved å ha tatt skade av utredningen, og 78 % oppga at de opplevde utredningen som krenkende. Respondentene opplevde jevnt over liten grad av trygghet, empati, respekt, forståelse og aksept for sin kjønnsidentitet i møte med behandlerne.

Dette gir stor grunn til bekymring for hvordan NBKS møter og ivaretar pasientgruppen, herunder barn og unge under 18. Bekymringene blir desto større av at dette i praksis nå er det eneste av denne typen medisinsk behandlingstilbud for mindreårige.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Barn, unge og deres foresatte skal være trygge på at utredning og behandling for kjønnsinkongruens er i tråd med lovverk og faglige anbefalinger, og at nødvendig kompetanse er på plass i alle deler av forløpet. Helse- og omsorgsdepartementet ga i juni 2023 et oppdrag til de regionale helseforetakene om å følge opp rapporten fra Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), herunder å vurdere hvordan anbefalingen om å definere medisinsk behandling av barn og unge som utprøvende kan følges opp gjennom systemet som er etablert for dette. Oslo universitetssykehus HF fikk på den bakgrunn i oppdrag fra de regionale helseforetakene å utrede hvordan utprøvende medikamentell behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge kan gjennomføres som en klinisk behandlingsstudie.

Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens arbeider fremdeles med å etablere de forskningsbaserte rammene for utprøvende behandling. Målet med omleggingen er å få bedre dokumentasjon på effekt og sikkerhet av behandlinger som pubertetsblokkere, testosteron og østrogen. Parallelt med oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten, startet Helsedirektoratet dialog med Ukom, helseforetakene, noen av de større kommunene og brukerorganisasjonene for å avklare hva som trengs for å utvikle det samlede behandlingstilbudet i ønsket retning.

Representanten Lie viser til at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, i samarbeid med Helsetilsynet, har gjennomført tilsyn ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo kommune (HKS). I forbindelse med tilsynet har det blitt avdekket «flere avvik fra god praksis», ifølge omtale av saken på statsforvalterens egne nettsider – herunder utilstrekkelig samhandling med spesialisthelsetjenesten.

Jeg er opptatt av at alle helseaktører i Norge slutter opp om vedtatte, nasjonale faglige føringer for utredning og behandling av ulike tilstander og sykdommer. Dette er grunnleggende for ivaretakelse av den enkelte persons lovfestede rett til kvalitet og pasientsikkerhet i møte med helsetjenesten. Dette gjelder også for små fagområder hvor det er kunnskapsmangel og ulike syn på behandling, og det er ikke unikt for området kjønnsinkongruens. Det er et gjennomgående prinsipp for all helsehjelp i det offentlige.

Jeg merker meg at statsforvalteren har gitt HKS pålegg om å rette seg etter den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens. Det innebærer at oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversibel hormonbehandling til personer under 18 år, skal gis ved nasjonal behandlingstjeneste ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Videre noterer jeg at HKS i sin tilbakemelding til Statsforvalteren opplyser at helsestasjonen fremover ikke vil starte opp slik behandling, og de bekrefter at dette hører til spesialisthelsetjenestens ansvar – med henvisning til den nasjonale retningslinjen.

Jeg legger til grunn at tjenesteyterne samler seg om det som er gjeldende faglige anbefalinger for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i Norge. Ved uenighet om konkrete faglige føringer for behandling må dette tas opp med Helsedirektoratet som har ansvar for den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens.

Når det gjelder representanten Lies bekymring for hvordan den nasjonale behandlings-tjenesten ivaretar pasientgruppen, understreket jeg i et møte med de aktuelle bruker-organisasjonene, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i august i fjor at tjenestene må legge til rette for et godt samarbeid med pasientene, de pårørende og deres organisasjoner. Dette oppfattet jeg at alle rundt bordet var enig i.