Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2708 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 01.07.2025
Besvart: 02.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Korleis vil statsråden forklare at helseføretaka avviklar og reduserer tal på sengeplassar i psykisk helsevern, medan statsråden sjølv fortel til stortinget at denne nedbygginga har stansa opp, og når kan vi forvente at statsråden tar grep ein kan stole på i denne saka ?

Begrunnelse

Talet på døgnplassar for voksne i psykiatrien falt frå 3296 til 3275 i 2024, medan talet på plassar blei redusert frå 332 til 328 for barn og unge, ifølgje tal frå SSB. Til Dagens medisin 19.jun i 2025 uttalar statsråden at han " "(..) vil ta umiddelbart grep og innkalle til foretaksmøter der sykehusene vil få i oppdrag å levere en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten skal økes i tråd med de faglige framskrivningene".
Spørsmålsstillaren har ved fleire høve tatt opp denne problemstillinga med statsråden i Stortinget, og fått inntrykk av det statrsåden klart har uttalt at no er reduksjon i sengeplassar i psykiatrien stoppa. Det er altså ikkje tilfelle, og det er uforståeleg at det først no blir gitt tydeleg signal til helseføretaka i ei så stor og vesentleg sak, med tydelege stortingsvedtak bak seg. ,

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det har vært en jevn nedgang i døgnplasser over mange år, og da vi kom i regjering var en av våre bekymringer at tilbudet til de med alvorlige psykiske lidelser ikke var godt nok. Derfor har vi vært tydelige allerede i Hurdalsplattformen på behovet for døgnkapasitet, og har stilt krav om dette i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene allerede fra 2022. I statsbudsjettet for 2023 og 2024 ble det øremerket henholdsvis 150 og 110 millioner kroner av den økte grunnfinansieringen til sykehusene, til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne. Det er også bevilget 136 millioner kroner til sikkerhetspsykiatriske tilbud.

Den langvarige nedgangen i døgnplasser er en trend det tar tid å snu. Vi har klart å bremse nedgangen og fra 2022 til 2023 var det også en liten økning. Nye tall for 2024 ble publisert av SSB 19. juni i år. Disse viser en nedgang sammenlignet med 2023. Dette skyldes i hovedsak midlertidige endringer på grunn av ombygginger og innflytting i nye bygg, samt noen endringer grunnet lavt belegg.

Selv om det er en midlertidig nedgang, er det ikke i tråd med de ambisjonene jeg har formidlet til helseregionene. De regionale helseforetakene får derfor i supplerende oppdragsdokument for 2025 i oppdrag å levere en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern i regionen skal utvikles fram mot 2030, i tråd med gjeldende framskrivningsmodell.

Samtidig som det er behov for flere døgnplasser for de med mest alvorlige lidelser, er det viktig at resten av satsningen innen psykisk helsevern fortsetter. Vi etablerer stadig flere ACT/FACT-team, noe som gjør at behovet for liggedøgn kan endres. Dette er samtidig et tilbud som mange pasienter ønsker seg. Vi bygger også ut lavterskeltilbud over hele landet og ventetidene for psykisk helsevern var i mai rekordlave. Samtidig får stadig flere pasienter god hjelp i poliklinikker, gjennom veiledet internettbehandling og gjennom ambulante team. Det innebærer at flere pasienter som ønsker det kan bo hjemme under behandling.