Kjerstin Wøyen Funderud (Sp): Hva vil helseministeren konkret gjøre for å sikre at unge med alvorlige spiseforstyrrelser får langvarig, tverrfaglig og stabil behandling, og hvordan vil han samtidig sikre at foreldre, søsken og andre pårørende får nødvendig støtte og oppfølging gjennom hele behandlingsforløpet?
Begrunnelse
Etter at Emilie Holter delte sin historie i Halden Arbeiderblad, har den vekket politisk engasjement. Hun fortalte åpent om sin kamp mot spiseforstyrrelser og manglende oppfølging i helsevesenet. Hun kritiserer tidlige utskrivelser, dårlig tverrfaglig oppfølging og en meningsløs hverdag på sykehuset. Tidligere statsråd Kjersti Toppe har uttrykt bekymring for at Emilies historie ikke er enestående, og peker på alvorlige systemsvikt i barne- og ungdomspsykiatrien, inkludert for korte opphold, manglende tverrfaglig oppfølging, og en behandlingsmodell som gjør unge pasienter til «svingdørspasienter». Hun etterlyser et krafttak for bedre behandlingstilbud, økt sengekapasitet, mer forskning og bedre samhandling mellom sektorer.
I tillegg til manglene i selve behandlingstilbudet, kommer det også tydelig frem at foreldre og søsken i liten grad blir ivaretatt, til tross for at de ofte står i en langvarig og krevende omsorgsrolle. Dette kan føre til utmattelse og svekket evne til å støtte den syke ungdommen.