Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2695 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 03.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Stortinget fattet i 2018 anmodningsvedtak om forbedringer i pasientreiseordningen, slik at ordningen ivaretar det overordnede målet om å gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, og slik at ordningen ikke har feil, mangler eller urettferdige sider som gjør reisen problematisk for pasientene. Mener statsråden at dagens ordning sikrer at alle får likeverdig tilgang på helsetjenester, eller hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle pasienter og pårørende sikres dette?

Begrunnelse

Da endringer i pasientreiseforskriften var på høring i 2024, kom mange høringsinstanser med en rekke viktige innspill til forbedringer. Spørsmålet er i hvilken grad behovene for endringer er ivaretatt i den oppdaterte forskriften.

Det har lenge vært kjent at mange mener det er vanskelig som pasient og pårørende å forstå og bruke pasientreiseordningen. Flere høringsinstanser mente det var viktig at forskriften forenkles og endres slik at det blir enklere å bestille pasientreise og å få refusjon. Som Pasient- og Brukerombudet påpekte i høringen, er det viktig at regelverket blir lettere å forstå for pasientene, ikke bare enkelt og kostnadseffektivt for helseforetakene. Spørsmålet er om ordningen nå er lettere å forstå og bruke for pasienter og pårørende.

Som en rekke høringsinstanser fra Finnmark påpekte i høringen, er avstandene lange for pasienter i Finnmark. Kravet om å benytte billigste reisealternativ medfører at pasientene ofte får svært lange reiser, både geografisk og tidsmessig. Å måtte vente på en flyplass i mange timer fordi at det er billigere å reise med siste fly, er en urimelig belastning for mange. Her må forskriften presisere at hensynet til pasientens beste har forrang foran økonomiske hensyn. Spørsmålet er om dette er ivaretatt i den oppdaterte forskriften.

Det kom mange innspill om at faktiske utgifter til nødvendig overnatting må dekkes. Dagens sats er så lav at det ofte er svært stor differanse mellom faktiske utgifter og pasientreiserefusjonen. Satsene er vedtatt av Stortinget, men spørsmålet er hva som er den spesifikke bakgrunnen for nivået og hvilke vurderinger og hensyn som ligger til grunn for disse satsene. Stortingets vedtak om en prøveordning i Helse Nords område tyder på at flere ser behovet for justeringer her.

Flere høringsinstanser understreket at pasientreiseordningen må fungere også i Finnmark og andre steder med utfordrende geografiske og klimatiske forhold. Flybilletter må kunne endres og være fleksible. Pasientreiser må være mindre rigide i møte med pasienter som hindres av vær- og føreforhold. Det må være mulig å reise dagen før hvis det er usikkert om en kan rekke fram samme dag. Spørsmålet er om den oppdaterte forskriften gir rom for slik fleksibilitet, eventuelt hvorfor ikke.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg viser til endringene i pasientreiseforskriften som ble satt i kraft 3. mars 2025, hvor det blant annet innføres mer pasientvennlige og presise begreper som gjør forskriften tydeligere og lettere å forstå. Det er også tydeliggjort i forskriften at behandlere har ansvar for å vurdere om pasienten på grunn av sin helsetilstand har behov for særskilt tilrettelagt transport, og for å informere helseforetaket om dette.

Videre er det forskriftsfestet et krav om at transport som organiseres av helseforetaket skal være forsvarlig for den enkelte pasient. Kravet om forsvarlig transport setter en ytre grense for hva som er akseptabel reisetid eller ventetid. I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid eller ventetid, er det mange hensyn som må vektlegges og utfallet av vurderingen kan dermed variere fra sak til sak. Det er derfor vanskelig å fastsette konkrete kvalitetskrav som for eksempel krav til maksimal reisetid, som eventuelt skulle gi grunnlag for å fravike kravet om billigste reisemåte.

Departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et rundskriv med nasjonale retningslinjer som skal gi støtte ved anvendelsen av de enkelte bestemmelsene i forskriften, og bidra til en mer forutsigbar og ensartet praksis. Samlet sett mener jeg at den reviderte forskriften, sammen med nasjonale retningslinjer, følger opp Stortingets anmodningsvedtak og vil bidra til mer likeverdig tilgang til helsetjenester.

Jeg er kjent med at det i Helse Nord er særlige utfordringer knyttet til lang reisevei for å komme til helsetjenesten. Helse Nord har også særlige utfordringer knyttet til utnyttelse av behandlingskapasitet, og det er lang ventetid innenfor enkelte fagområder. Tilgjengelig kapasitet i sykehusene blir ikke benyttet fullt ut fordi pasientene vegrer seg mot lengre reiser fordi dette innebærer større privatøkonomiske kostnader for pasienten. For å redusere reiseutgifter for pasienter og sikre bedre kapasitetsutnyttelse i Helse Nord, vil regjeringen opprette en forsøksordning med økt pasientreisestønad i Helse Nord. I revidert nasjonalbudsjett har Stortinget bevilget 7 mill. kroner i 2025 til tiltaket. Forsøksordningen innebærer en sats på om lag 1300 kroner for overnattingsgodtgjørelse til pasienter bosatt i Helse Nord som har hotellovernatting i Helse Nord. Eventuelle endringer i øvrige satser må håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Når det gjelder behovet for å endre bestilte flybilletter på grunn av vær- og føreforhold, er dette et forhold som ikke er direkte regulert av pasientreiseforskriften. Det er opp til pasientreisekontorene å gjøre eventuelle endringer i billettbestillingen, samtidig som det må tas hensyn til pris siden det er de faktiske utgiftene som dekkes.