Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2694 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 08.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Ser ikke helse- og omsorgsministeren at dersom PCI-behandlingen i Bodø er åpen hele døgnet og i helgene, sikres hjertepasientene både i Nordland, Troms og Finnmark kortest mulig reisevei til PCI, og dermed får vi flere overlevende og færre pasienter med kronisk hjertesvikt i nord?

Begrunnelse

Styret i Helse nord har vedtatt at invasiv kardiologi (PCI) skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Senteret har to driftssteder, ett døgnkontinuerlig senter lokalisert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og ett dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset, som etter nyttår er virksomhetsoverdratt til UNN. Dette betyr at PCI-senteret i Bodø er stengt etter kl. 16 på hverdager og i alle helger. Akutte PCI-prosedyrer på kveld, natt og i helgene utføres da i Tromsø, selv om det innebærer lenger reisevei for mange pasienter.
Statsforvalteren i Nordland avgjorde 11. juni at det har blitt begått brudd på Spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2-2 i forbindelse med to pasienter som ikke fikk hjelp innen rimelig tid under pågående hjerteinfarkt. Begge var kort reisetid fra PCI-laben i Bodø, men i og med at hjerteinfarkt kom utenfor Bodøs åpningstid, måtte pasientene fraktes helt til Tromsø.
Tre overleger fra fagmiljøet i Bodø har nylig skrevet i Nordnorsk debatt at slik situasjonen er i dag, må pasienter som ikke kan motta trombolyse ligge i timesvis og vente før de blir transportert til Tromsø, mens mer og mer av hjertemuskulaturen ødelegges, og de utvikler hjertesvikt, og noen kan dø.
Helse nords ordning gir tidstap som er avgjørende for liv, helse og livskvalitet for pasienter, og unødvendig transport som både tapper kapasiteten fra andre ambulanseflybehov og som gir store klimautslipp.
Overlegene skriver at de gjennom sin jobb med egne øyne ser at pasienter blir skadelidende og får betydelig nedsatt livskvalitet resten av livet. De peker på at dette ikke bare handler om de to pasientene i saken Statsforvalteren har behandlet, men at disse to er eksempler på en praksis og et system vedtatt av Helse Nord som hver dag rammer pasienter med hjerteinfarkt i større og mindre grad.
De påpeker videre at Helse Nord sier de arbeider ut i fra et prinsipp der man desentraliserer det man kan, og sentraliserer det man må, men at organiseringen av PCI-tilbudet er et eksempel på det motsatte. De mener som fagfolk at det ikke finnes et eneste godt argument for at PCI ikke skal desentraliseres der det kan, og at PCI-senteret i Bodø kan være operativt 24/7.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Universitetssykehuset Nord-Norge HF tok fra nyttår over ansvaret for PCI-virksomheten i Bodø, og drifter dagtilbudet i Bodø og døgntilbudet i Tromsø. Ifølge Helse Nord RHF har Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF samarbeidet godt om ny organisering. Kvalitetsforbedringsprosjektet Trygg akuttmedisin gjennomføres i hele regionen, og akutte brystsmerter er en av tilstandene som inngår i prosjektet. Jeg er også orientert om at Helse Nord RHF har etablert et regionalt forum hvor alle helseforetakene i regionen deltar og jevnlig gjennomgår pasientforløpene for pasientene med de alvorligste hjerteinfarktene (STEMI-infarkter). Når det gjelder tilsynet som representanten Ojala viser til, mottok Helse Nord RHF Statsforvalternes brev 20. juni og vil gjennomgå dette.

Jeg viser ellers til Norsk Hjerteinfarktregisters årsrapport for 2024 som viser at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt i Nord-Norge gir resultater som er i toppsjiktet, sammenliknet med resultatene i resten av landet. For alle typer av hjerteinfarkt var dødeligheten i Nord-Norge i fjor ni prosent, ett år etter at hjerteinfarktet inntraff – mens landsgjennomsnittet var 11 prosent. For pasienter med de største infarktene (STEMI), var dødeligheten i Helse-Nord sju prosent, mens den var ti prosent på landsbasis. Dette viser betydningen av et godt samspill mellom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og fagmiljøet inne på sykehuset for å kunne opprettholde høy kvalitet i utredning og behandling. Årsrapporten fra Hjerteinfarktregisteret presenterer også data for hvordan pasientene vurderer sin egen helse etter hjerteinfarkt og behandling. De nordnorske pasientene rapporterer minst like god livskvalitet som i resten av landet. Årsrapporten viser ellers at hjerteinfarkt rammer stadig færre, og fra 2015 er antallet hjerteinfarkt redusert med fire prosent hvert år.

Representanten Ojala tar til orde for et døgnåpent PCI-tilbud, og spør om jeg ikke ser at det vil gi et bedre tilbud til pasienter med hjerteinfarkt. Jeg forstår det store engasjementet for PCI-tilbudet i Bodø, noe jeg selv opplevde på folkemøtet tidligere i år. Det er Helse Nord RHF som har sørge for-ansvaret og som skal sikre et godt helsetilbud til befolkningen. Helse Nord RHF angir at ressursene til PCI-behandling i regionen benyttes i tråd med faglige råd og styrets intensjoner, slik at både pasienter som rammes av hjerteinfarkt, og pasienter som rammes av andre sykdommer, fortsatt kan oppnå behandlingsresultater som er likeverdige med resten av landet.

Det er viktig at Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF får PCI-tilbudet til å virke best mulig. Helse Nord RHF har selv varslet en oppsummering av erfaringene til høsten og da er det anledning til å vurdere eventuelle tiltak hvis det er behov for det. Det er Helse Nord RHF og helseforetakene som skal gjøre en vurdering etter oppsummeringen og som også må håndtere Statsforvalters innsigelser.