Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2677 (2024-2025)
Innlevert: 27.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 03.07.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Hva vil statsråden gjøre for å styrke norsk fagspråk i akademia?

Begrunnelse

Språkrådet la 26.06.2025 frem Språkstatus 2025. Språkrådet skriver at norsk språk generelt står svakere som undervisningsspråk i 2023 enn det gjorde for ti år siden. De siste ti årene har nedgang i andelen emner som har norsk som undervisningsspråk på universiteter og høyskoler i Norge fortsatt, nedgangen er markant for bacheloremner. Andelen vitenskapelige publikasjoner på norsk har sunket fra 15 % i 2015 til 8 % i 2023, og andelen doktorgradsavhandlinger på norsk har sunket til 5 %.
Forleggerforeningens bransjestatistikk viser at det i 2024 ble solgt 100 000 færre lærebøker og fagbøker i høyere utdanning. Omsetningen har sunket med 36 % på tre år, norske studenter kjøper nå i snitt 1,6 lærebøker i året.
I Dagsnytt18 26.06.25 uttalte statsråden at hun er helt enig i at "vi må gjøre mer" for å redde norsk fagspråk.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Jeg er helt enig i at et levende norsk fagspråk er viktig. Det trenger vi for at det norske samfunnet kan få nytte av kunnskapen og kompetansen som utvikles ved universitetene og høyskolene. Det må vi hele tiden jobbe med. Derfor er det også lovpålagt både å bruke og videreutvikle det norske fagspråket. Undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, og unntak fra dette må begrunnes særskilt.
Regjeringens politikk på området er samlet i handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia, «Frå ord til handling», som vi følger opp i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet. Her er det konkrete tiltak for å sikre og styrke norsk fagspråk som vi etter hvert vil høste gevinstene av. Eksempelvis gir handlingsplanen studentene rett til å skrive bachelor- og masteroppgavene på norsk. Vi har også fulgt opp forslag fra Norsk studentorganisasjon og tar inn at denne retten også vil gjelde eksamensoppgaver. I dag skrives nesten annenhver masteroppgave på engelsk. Jeg mener derfor dette er et godt bidrag for å styrke norsk fagspråk. I tillegg støtter vi utgivelse av fagbøker på norsk og stiller krav om at alle som skal ansettes fast ved norske universiteter må beherske norsk språk på et høyt nivå.
Jeg er opptatt av at vi skal benytte tiltak som virker. Samtidig som vi jobber hardt for å bevare norsk fagspråk, må vi sørge for at norsk forskning er koblet på verden. Norge er et lite land, og vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter. Da må vi fjerne unødvendige barrierer for internasjonale studenter og forskere. Derfor har vi fjernet språkkravet for utenlandske stipendiater og postdoktorer, som opprinnelig var et tiltak i handlingsplanen. Dette kravet ville etter min vurdering ikke bidratt til forskning, undervisning eller publikasjoner på norsk.
Regjeringen har videre satt inn en rekke tiltak for å stimulere til bruk av norsk fagspråk, både i læremidlene, i undervisningen og i språkteknologiske hjelpemidler, slik som kunstig intelligens. Gjennom Forskningsrådet har vi blant annet finansiert to nasjonale forskningssentre for norsk fagspråk ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo på til sammen 120 millioner over åtte år. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget på viktige felt som terminologi, leksikografi, navnegransking og språkteknologi, slik at vi kan sikre et levende norsk fagspråk for fremtiden. KI-utvalget for høyere utdanning skal også gi en analyse av muligheter og utfordringer KI innebærer for blant annet tilegnelse av norsk fagspråk.
I arbeidet med å sikre trygg og effektiv bruk av kunstig intelligens, er norsk språk grunnleggende for regjeringens politikk. Vi trenger språkmodeller på norsk, slik Nasjonalbiblioteket nå arbeider med å utvikle. I statsbudsjettet for 2025 satte regjeringen derfor av 40 millioner kroner til trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller, hvorav 20 mill. kroner til Nasjonalbibliotekets for arbeidet og 20 mill. kroner til Sigma2 AS for tungregnekraft til trening av språkmodellene.