Dag-Inge Ulstein (KrF): I går ble det kjent at HKS har gitt uforsvarlig hormonell behandling til barn og unge under 18 år, ifølge et tilsyn gjennomført av Statsforvalteren og Helsetilsynet. Rapporten påpeker også alvorlige mangler i samhandling med spesialisthelsetjenesten, vurderinger av barnets beste, og beslutningsgrunnlaget for å starte hormonell behandling. Hva vil helseministeren gjøre for at barn kan være trygge på å få en forsvarlig helsehjelp, slik de har krav på?
Begrunnelse
Jeg viser til mitt spørsmål til helseministeren 13. juni og helseministerens mangelfulle svar 16. juni om HKS sin kjønnskorrigerende behandling av barn i Oslo. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) anbefalte i 2023 at den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens endres basert på en systematisk kunnskapsoppsummering. De mente at pubertetsblokkere og hormonell og kirurgisk behandling for barn og unge må defineres som utprøvende behandling, fordi det faglige grunnlaget er for svakt. De regionale helseforetakene støttet vurderingen. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa ifjor at direktoratet også støttet dette og at de vil endre retningslinjene. Dette skulle bety at behandlingen ikke kan tilbys barn under 18 år, verken av spesialisthelsetjenesten, private aktører, kommuner eller fastleger, med mindre det skjer gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie.
"At HKS fortsatt tilbyr slik behandling til barn og unge, er etter vår vurdering en uforsvarlig praksis", sier overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet til Aftenposten 10. juni. Hun mener ifølge Aftenposten at de ikke burde gjøre noe de ikke er tillagt ansvar for og peker på at Rikshospitalet har det nasjonale ansvaret.
I Sverige, Finland og Storbritannia får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling frem til de er 18 år. Helseminister Wes Streeting fra Labour sier at måten medikamentene har blitt brukt på tidligere overfor barn er en "skandale".