Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2647 (2024-2025)
Innlevert: 24.06.2025
Sendt: 25.06.2025
Besvart: 02.07.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden gripe inn og sørge for at en pasient med en alvorlig og sjelden form for epilepsi får tilgang til medisinen Epidyolex på H-resept eller gjennom unntaksordningen, i tråd med føringene i prioriteringsmeldingen om økt individuell tilgang for klinisk eksepsjonelle pasienter?

Begrunnelse

En kvinne i midten av 30-årene fra Nordland, som ble omtalt i Nordlands Avisa 31. mai, har hele livet levd med en sjelden og alvorlig form for reflektær epilepsi knyttet til diagnosen båndheterotopi – en medfødt utviklingsforstyrrelse i hjernen. Hun har gjennom nesten tre tiår forsøkt nærmest samtlige tilgjengelige epilepsimedisiner, inkludert VNS (vagus-stimulator), uten tilstrekkelig effekt og med betydelige bivirkninger. Blant annet har hun opplevd midlertidig synstap og alvorlig fysisk svekkelse som følge av behandlingen.
Etter å ha startet med Epidyolex – et godkjent, cannabisbasert preparat uten rusgivende effekt – har anfallene blitt færre og mildere. Likevel mottar hun kun 15 prosent av anbefalt dose, fordi hun selv må dekke kostnadene. Det anslås at familien har brukt over 750 000 kroner på dette. Legemiddelet er godkjent i Norge for enkelte epilepsisyndromer, men ikke for denne pasientens tilstand, til tross for dokumentert effekt i hennes tilfelle.
Epilepsiforbundet har reagert kraftig på avslaget, og peker på at dette er en klinisk eksepsjonell pasient som burde kvalifisere for individuell tilgang. Forbundets leder har blant annet uttalt at Epidyolex «burde kunne gis på gruppenivå», og omtaler myndighetenes praksis som «stivbeint og lite hensiktsmessig».
I stortingsmeldingen om prioritering i helse- og omsorgstjenesten (Meld. St. 17 (2023–2024)), vedtatt i april 2025, fremgår det eksplisitt at regjeringen ønsker å legge bedre til rette for at pasienter med klinisk eksepsjonelle tilstander kan få medisiner gjennom unntaksordningen. Likevel ble denne pasientens søknad avslått av Helse Nord – uten begrunnelse.
Saken fremstår som både urimelig og uverdig for en pasient som allerede responderer godt på en godkjent behandling. I en tid der det offentlige finansierer legemidler med langt høyere risiko for avhengighet og alvorlige bivirkninger – som opioidet OxyContin – må det stilles spørsmål ved hvorfor staten ikke bidrar når en alvorlig syk pasient endelig har funnet en behandling som virker.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Denne regjeringen har som mål å legge til rette for rask og likeverdig tilgang til ny og lovende behandling, uavhengig av diagnose og bosted, gjennom systemer som både ivaretar pasientenes behov for trygg og virkningsfull behandling og som sikrer en bærekraftig og rettferdig ressursbruk.
Det er viktig at innføringen av nye behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten skjer innenfor rammen av system for Nye metoder og i tråd med prioriteringskriteriene. Det vil si at metoder som innføres i spesialisthelsetjenesten skal oppfylle prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet.
I Meld. St. 21(2024–2025) Helse for alle – rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, legger regjeringen fortsatt til grunn de tre prioriteringskriteriene om nytte, alvorlighet og ressursbruk. Disse skal anvendes mest mulig likt på tvers av pasientgrupper og behandlingsformer. Målet er å sikre åpne, etterprøvbare og rettferdige prosesser, samt likeverdig tilgang til behandling i hele landet.
Hovedgrepene i meldingen er blant annet å etablere en ordning for individuell tilgang til nye metoder som Beslutningsforum har sagt nei til. Dette skal være en sikkerhetsventil for eksepsjonelle tilfeller, og er nå trådt i kraft. Ordningen vil gjelde for klinisk eksepsjonelle pasienter som individuelt oppfyller prioriteringskriteriene, selv om pasientgruppen de tilhører samlet sett ikke gjør det. I tillegg legges det føringer for at systemet for Nye metoder i større grad skal vurdere om det er grupper av pasienter som skiller seg ut og kan oppfylle prioriteringskriteriene. Dette kommer i tillegg til dagens unntaksordninger som gjelder enkeltpasienter og pasientgrupper for metoder som er under vurdering i system for Nye metoder. Ordningen for klinisk eksepsjonelle pasienter gjelder imidlertid ikke for utprøvende behandling.
Epidyolex er et antiepileptikum med innhold av cannabidiol, som har markedsføringstillatelse i Norge til behandling ved noen sjeldne former for epilepsi. Legemidlet er godkjent i system for Nye metoder for disse tilstandene. Bruk av Epidyolex i tråd med godkjent bruksområde dekkes over ordningen med H-resept. Ordningen forutsetter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist.
Bruk av Epidyolex til andre former for epilepsi enn det er gitt markedsføringstillatelse for, regnes som utprøvende behandling. Dette da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet til at behandlingen kan inngå i det ordinære behandlingstilbudet Bestillerforum besluttet 28. august 2023, etter behandling av innkommet forslag fra privatperson, at det ikke gis oppdrag om metodevurdering for Epidyolex til behandling av medisinresistent epilepsi på bakgrunn av at det ikke foreligger dokumentasjonsgrunnlag til å gjøre en slik metodevurdering.
Pasienter har ikke en lovmessig rett på utprøvende behandling. Utprøvende behandling skal som hovedregel tilbys pasienter gjennom kliniske studier. Unntaksvis kan utprøvende behandling gis til enkeltpasienter utenfor kliniske studier når dette er faglig forsvarlig, jf. nasjonale prinsipper for utprøvende behandling. Helseforetakene har et finansieringsansvar for all behandling med legemidler utenfor godkjent bruksområde som startes i sykehus. Det kommer frem av rammeverk for legemiddelbehandling utenfor godkjent indikasjon i spesialisthelsetjenesten. En beslutning om å tilby utprøvende behandling bør tas etter en god beslutningsprosess. Helseforetaket bør ha rutiner for dette. Det er et mål å gi mest mulig likeverdig tilgang til utprøvende behandling. Nasjonalt organ for rådgivning ved alvorlig livsforkortende sykdom (Ekspertpanelet) kan gi råd om utprøvende behandling til enkeltpasienter. Ekspertpanelet er kun rådgivende, og ansvarlig helseforetak og lege må i samråd med pasienten ta beslutning om rådet følges eller ikke.
Pasienter som ikke har fått tilbud om utprøvende behandling i den offentlige helsetjenesten, og som velger å sette i gang slik behandling selv – må dekke behandlingen selv.
Jeg kjenner ikke til de vurderingene som er gjort i Helse Nord RHF for denne enkeltpasienten, men legger til grunn at beslutningen om ikke å finansiere Epidyolex er tatt etter en faglig vurdering i tråd med anbefalingene i nasjonale prinsipper og rammeverket.