Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2641 (2024-2025)
Innlevert: 23.06.2025
Sendt: 24.06.2025
Besvart: 30.06.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Mens utslippene fra flere sektorer i Norge går ned, så øker klimagassutslippene til sjøs. Stikk i strid med Norge og regjeringens mål for klimakutt. I slutten av mai ble det kjent at Brødrene Aa måtte melde seg konkurs.
Er statsråden enig i at dette er en svært alvorlig situasjon for hele den grønne maritime verdikjeden, vil han ta initiativ til ekstraordinære tiltak som på kort og lang sikt kan sikre at man kommer seg gjennom denne alvorlige situasjonen, og hva gjøres for at fylkeskommunene kan være en aktiv medspiller i dette?

Begrunnelse

Tall frå Norsk klimastiftelse viser at mens utslippene fra flere sektorer i Norge går ned, så øker klimagassutslippene til sjøs. Stikk i strid med Norge og regjeringens mål for klimakutt.
I slutten av mai ble det kjent at Brødrene Aa måtte melde seg konkurs. Det er svært alvorlig og trist for de 170 ansatte og familiene deres, for Hyen, for Gloppen, og hele Vestland. Men det er også nedslående nytt for den maritime grønne omstillingen og for næringslivet langs kysten.
Brødrene Aa har i flere år vært markedslende i å ta i bruk og utvikle ny grønn teknologi. Et industrieventyr som ikke bare har vært ei hjørnesteinsbedrift, men en vesentlig del av hele den grønne maritime næringskjeden. De har omstilt seg i den tro at staten vil følge opp egne klimavedtak, men det har ikke skjedd. Derimot har vi sett at klimakrav er trukket tilbake og gjort markedet mer uforutsigbart.
Det er flere forhold som har ført til denne alvorlige situasjonen, men som blant annet Vestland fylkesting påpeker i sin uttalelse fra 18.juni, så er dette også er et resultat av at fylkeskommunene over år ikke har fått noe midler til denne type risikoavlastning og til å være med å sikre en smidig overgang til ny teknologi. Statlig kompensasjon for å stille klimakrav har latt vente på seg. Dette har ført til at en kommersiell bedrift som Brødrene Aa har endt opp med å bære mye av risikoen aleine.
Vestland fylkesting etterspør ekstraordinære tiltak fra nasjonale myndigheter som kan gjøre at man kommer seg gjennom denne alvorlige situasjonen. Tidligere har det vært gjennomført ekstraordinære tiltak for å redde arbeidsplasser ved verft og innen oljeindustri, nå trengs det ekstraordinær tiltak for den grønne maritime næringen.
Spesielt etterlyser Vestland fylkeskommune tiltak og/eller finansiering, eks. insentivordning, slik at fylkeskommunen som innkjøper kan være en fleksibel medspiller og økonomisk risikoavlaster når man krever lav- og nullutsleppsløsninger. En ber også at man gjennomgår hvilke regulatoriske krav som blir stilt i anskaffelsesprosessene i forhold til hvilken teknologi som har relevans, og er utvikla, i den tidsperioden anskaffelsene foregår.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen jobber målrettet med reduksjon av klimagassutslipp fra skipsfarten gjennom en rekke virkemidler hvor CO₂-avgiften er helt sentral. Skip over 5 000 bruttotonn er nå også omfattet av kvoteregelverket og skal allerede i år levere inn kvoter til oppgjør. Sjøfarten er siden 2023 også omfattet av omsetningskrav for biodrivstoff på 6 %.
For å legge til rette for økt bruk av klimavennlige drivstoff i skipsfarten, har regjeringen fått på plass både støtte til skip og til produksjon og distribusjon av klimavennlige drivstoff. Enova har siden 2021 vedtatt 5,850 milliarder kroner til maritim sektor, hvorav 1,447 av disse er utbetalt. Hurtigbåtprogrammet, som har til formål å bidra til raskere innfasing av nullutslippshurtigbåter i fylkeskommunale samband, ble styrket med 200 millioner kroner til totalt 240 millioner kroner i årets budsjett.
Offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for introduksjon av elektriske ferjer. Alle nye anbud har siden 1. januar i år måttet stille krav om nullutslipp.
Regjeringen jobber også for reduserte utslipp fra skipsfarten gjennom avtale om klimapartnerskap med skipsfartsbransjen, og ved å legge til rette for offentlig-privat samarbeid og klyngesamarbeid gjennom Grønt skipsfartsprogram. Jeg deler Haltbrekkens bekymring over manglende utslippsreduksjon, men politikken vi har etablert nå vil gi utslippsreduksjoner i kommende år.
Sjøfarten er utpreget internasjonal. Globalt og europeisk samarbeid er helt sentralt for å redusere utslipp fra denne sektoren. Regjeringen ønsker å innføre FuelEU Maritime, EUs regelverk for innfasing av lavutslippsdrivstoff i sjøfartsnæringen. Forslag til forskrift om dette har vært på høring. AFIR, EUs regelverk om infrastruktur for alternative drivstoff i blant annet havner vil også bli gjort gjeldende for Norge. Norge har også aktiv deltakelse i utviklingen av globale klimakrav for skipsfarten gjennom FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). IMO har satt mål om at utslipp fra internasjonal skipsfart skal reduseres til netto null i 2050 med etappemål om 20, helst 30 prosent i 2030 og 70, helst 80 prosent i 2050. I oktober i år skal IMO fastsette det juridiske rammeverket for dette.
I Meld. St. nr. 25 (2024-2025) Klimamelding mot 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet gir Regjeringen en grundig omtale av gjeldende og planlagt politikk for å redusere klimagassutslippene fra skipsfarten:

«Regjeringen vil:
• følge opp varslede krav i Regjeringens klimastatus og -plan, herunder for offshorefartøy og havbruksfartøy
• støtte offentlig-privat samarbeid gjennom Grønt skipsfartsprogram og relevante klyngesamarbeid
• prioritere det nordiske samarbeidet, og gjennom det bidra til at regionen er ledende i klimaomstillingen av skipsfarten
• prioritere at det etableres internasjonale grønne korridorer fra norske havner
• at sjøforsvarets nye standardfartøy skal designes for å kunne holde følge med den teknologiske utviklingen og gi mulighet for rask utnyttelse av nye teknologiske løsninger som blir tilgjengelig i fartøyenes levetid, herunder å være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid
• gjennomgå det regulatoriske rammeverket for fiskefartøy for å gi flåten bedre insentiver til å omstille seg, blant annet med tanke på å mulig gjøre økt innfasing av nye teknologier og drivstoff
• gjøre en vurdering av hvordan de forsterkede klimakravene i anskaffelsesregelverket bidrar til reduserte utslipp i skipsfarten, og på dette grunnlag vurdere nødvendige forbedringer, blant annet av retningslinjer og veiledning
• årlig gjennom Klimastatus og -plan rapportere på status for tilgjengeliggjøring og bruk av klimavennlige drivstoff i skipsfarten
• årlig gjennom Klimastatus og -plan utrede og vurdere nye krav og satsinger innen skipsfarten»

Norge er en stor skipsfartsnasjon og grønn skipsfart er et prioritert innsatsområde for Regjeringen. Dette er en særlig krevende sektor å omstille. Det er merkostnader både ved å bygge/bygge om skip til lav- og nullutslippsløsninger og merkostnader ved å etablere produksjon og infrastruktur for distribusjon og bunkring av nullutslippsdrivstoff. Som omtalt ovenfor er det en rekke virkemidler på plass og under planlegging for å stimulere både tilbud og etterspørsel etter nullutslippsdrivstoff som etter hvert vil gi nødvendig omstillingen av denne sjøfartsnæringen.
I spørsmålet vises det til at verftet Brødrene Aa har gått konkurs. Jeg deler representant Haltbrekkens vurdering av at dette er et verft som har vært en positiv pådriver for å utvikle grønn teknologi og at konkursen er uheldig. Totalt sett gir regjeringens politikk for grønn skipsfart muligheter for norsk maritim næring.