Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan tenker statsråden sykehusene i Finnmark kan være sentrale i beredskap ift. til forsvaret og en potensiell krig?

Begrunnelse

Narvik Sykehus har fått status som et beredskapssykehus for Forsvaret og NATO, spesielt med tanke på situasjoner i nord. Det er både rett og viktig.
Avstandene til Finnmark er store og her er grenseproblematikken kanskje mer krevende enn noen andre steder. Vi har et nytt sykehus helt i øst i Finnmark og Forsvaret har lokasjoner og øvelser i det geografiske områder.
Samtidig sliter Finnmarksykehuset med økonomien og man må redusere. Dette samtidig man har den geopolitiske situasjonen vi alle står i.

Svar

Jan Christian Vestre: En grunnleggende forutsetning for god beredskap og krisehåndtering er at virksomhetens daglige drift er sikker og robust. Det betyr at helseforetakene må finne en best mulig balanse mellom beredskap og planlagte oppgaver.
I lys av den endrede geo- og sikkerhetspolitiske situasjonen har jeg i tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 datert 4. juli 2025, gitt et oppdrag til Helse Nord RHF og de andre regionale helseforetakene om å kartlegge relevante beredskapskapasiteter og -behov i spesialisthelsetjenesten. Oppdraget må ses i sammenheng med oppdrag som er gitt til Forsvaret i etatens tildelingsbrev for 2025 knyttet til militært behov for sivil støtte. Helse Nord RHF og de andre regionale helseforetakene må løse oppdraget med dialog innenfor rammen av gitte føringer til Forsvaret, og skal også klargjøre rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehusene i den enkelte helseregion og behovet for samarbeid på tvers av helseregionene. Det vil også bli gitt et oppdrag til Helsedirektoratet om at Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid skal bidra inn i arbeidet, og spesielt vurdere behovet for samarbeid med kommunehelsetjenesten og med andre aktører.
Helse Nord RHF har flere små sykehus der en relativt stor andel av bemanningen står i daglig beredskap for å håndtere mindre og større hendelser i det daglige. Akuttberedskap gjør at det blir relativt færre ressurser til planlagte oppgaver. Isolert sett tilsier befolkningsgrunnlaget at det hadde vært nok med ett akuttsykehus i Finnmark, mens hensynet til avstander og klimatiske utfordringer tilsier at det må være to. Det betyr også at kritisk kompetanse må samles for å skape robuste fagmiljøer i de to sykehusene. Gjennom reorganiseringen skal Finnmarkssykehuset HF bygge opp to robuste akuttsykehus med tilfredsstillende trening og faglig nivå. Endringen bidrar til å håndtere behovet for omstilling samtidig som Finnmarkssykehuset HF ivaretar sitt oppdrag. Klinikk Alta har infrastruktur som kan brukes ved en eventuell krise. Operasjonsstuen i Alta er fullt operativ og inngår i totalberedskapen, forutsatt at ressurser kan omdisponeres fra andre steder i spesialisthelsetjenesten. I det nevnte tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 har jeg bedt Helse Nord RHF om å utarbeide en forpliktende plan for å videreutvikle Klinikk Alta, inkludert en opptrappingsplan for å øke aktiviteten spesielt for funksjoner som brukes ofte og mye av befolkningen i området.
De to akuttsykehusene i Finnmarkssykehuset HF understøttes av en god prehospital tjeneste. Ifølge Helse Nord RHF disponerer helseforetaket 5,5 prosent av alle ambulansebiler i landet. Videre er 30 prosent av ambulanseflyene og 7 prosent av ambulanse-helikoptrene i landet stasjonert i Finnmark. I tillegg bemanner foretaket redningshelikopteret i Banak med lege. I tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 har jeg også gitt Helse Nord RHF i oppdrag å sørge for at Finnmarkssykehuset HF, i samarbeid med kommunene i Finnmark, legger fram en konkret plan for styrking av de akuttmedisinske og prehospitale tjenestene, blant annet gjennom prosjektet Trygg akuttmedisin.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar