Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2509 (2024-2025)
Innlevert: 13.06.2025
Sendt: 16.06.2025
Besvart: 25.06.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er statsråden enig i at det bør ses på muligheter for mer fleksible løsninger som gjør at også jordmødre med utdanning fra land utenfor Europa kan jobbe i Norge uten å måtte ta ny full jordmorutdanning?

Begrunnelse

VG skriver 12. juni 25 om en canadisk kvinne med fire års jordmorutdanning og over fem års arbeidserfaring som jordmor i Canada, som ikke får jobbe som jordmor i Norge.
Helsedirektoratet har gitt avslag på søknad om autorisasjon, og kvinnen har fått svar om at hun heller ikke kan ta videreutdanning for å få autorisasjon, hun må ta ny full jordmorutdanning i Norge for å få praktisere yrket sitt i Norge.
Dette framstår rigid, urimelig og svært lite hensiktsmessig i en tid der Norge har behov for flere jordmødre.
Både Jordmorforbundet NSF og Jordmorforeningen uttrykker kritikk mot manglende fleksibilitet i saken, samtidig som de understreker behovet for å sikre faglig kvalitet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan få autorisasjon i Norge dersom de har gjennomført en utdanning som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning, eller dersom de har godtgjort nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Den norske jordmorutdanningen er en mastergrad, som bygger på en bachelorgrad i sykepleie, og bachelorgrader i jordmorfag fra land utenfor EU/EØS vurderes ikke som jevngode med den norske masterutdanningen. I tilfeller der utdanningen ikke vurderes som jevngod, må Helsedirektoratet vurdere om søker likevel har rett til autorisasjon gjennom å ha godtgjort nødvendig kyndighet. Hvorvidt tilleggsutdanning, tidligere arbeidserfaring og/eller veiledet praksis kan kompensere for mangler i utdanningen, er en faglig vurdering.
Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. På generelt grunnlag vil jeg likevel påpeke at søkere som vurderes å ha for store avvik i sin utdanning, og derfor får informasjon om at de kan søke opptak til ordinær norsk utdanning, vil kunne få fritak fra deler av utdanningen som de kan dokumentere å ha fullført tidligere. Det er ikke hensiktsmessig at personer må gjennomføre hele utdanningen på nytt, men det vil være opp til den aktuelle utdanningsinstitusjonen å vurdere hva det er grunnlag for å gi fritak for.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er opptatt av at godkjennings-prosessene for helsepersonell skal være så smidige som mulig, og har arbeidet mye med dette i senere år. En løsning kan for enkelte yrkesgrupper være såkalt kompletterende utdanning. Dette tilbys for sykepleiere, der målgruppen er sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS som har en utdanning som ikke vurderes som jevngod med norsk utdanning.