Kjerstin Wøyen Funderud (Sp): Kvinnehelseutvalgets NOU påpekte at de norske helseutdanningene i alt for liten grad sikrer at studentene får kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn.
Hva gjør regjeringen for å følge opp tiltakene fra kvinnhelseutvalget på dette området og når kan vi forvente at Norge begynner å utdanne helsepersonell som har oppdatert kompetanse om kvinnehelse og betydningen av kjønn?
Begrunnelse
Helsepersonell i Norge mangler kunnskap om kvinners helse. Kvinnehelseutvalget som leverte sin rapport i 2023 påpekte at kvinnehelse og kunnskap om kjønn ikke er innlemmet i helseutdanningene. De skrev:
«Utvalget mener at det er alarmerende at de nasjonale retningslinjene for de ulike helse- og sosialfagene knapt nevner at studentene skal ha kunnskap om kjønns betydning for helse og sykdom.»
Kvinnehelseutvalget anbefalte to tiltak for å sikre at vi i framtiden utdanner helsepersonell som har nødvending kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn; tiltak 16 og 17 der de anbefaler at dette henholdsvis innlemmes i rammeplan for helse- og sosialfaglige utdanninger og blir nasjonale krav i retningslinjer for helse- og sosialfagligutdanningene (RETHOS).
I kvinnehelsestrategien følger regjeringen dette opp med et mindre forpliktende tiltak formulert som
«Ved revidering av forskrift om felles rammeplan og ved revidering av relevante utdanninger i ETHOS skal det vurderes om helsekompetanse, kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er tilstrekkelig ivaretatt.»
Det er godt dokumentert at det mangler kjønnsperspektiv og kunnskap om kjønn i utdanningene, blant annet gjennom rapporten «Kjønn og kvinnehelse helseprofesjonsutdanninger.» publisert hos Kilden kjønnsforskning i 2020. Det betyr at vi fram til rammeplanene i RETHOS blir endret fortsetter å utdanne helsepersonell som mangler viktig kunnskap om kvinners helse og ikke har kunnskap om betydningen av kjønn.