Begrunnelse

Israelere har i dag visumfrihet til Norge, noe som innebærer at de kan reise inn uten forhåndskontroll eller søknadsprosess. Dette begrenser norske myndigheters mulighet til å vurdere om innreisende kan ha vært involvert i alvorlige internasjonale forbrytelser, slik som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Andre land har allerede tatt grep for å møte denne utfordringen. Australia har for eksempel innført strengere visumkrav for israelske borgere med bakgrunn fra IDF, og har i flere tilfeller nektet innreise eller forsinket visumbehandling på bakgrunn av bekymringer om mulig deltakelse i krigsforbrytelser.
Norsk utlendingslov og tilhørende rundskriv GI-2025-2 pkt. 5 nr. 11 gir hjemmel for å nekte innreise og opphold til personer det er grunn til å anta har deltatt i, eller bidratt til, særlig samfunnsfarlig kriminalitet, herunder krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Saker som gjelder slike personer skal forelegges PST og/eller Utenriksdepartementet. Dette regelverket gjelder uavhengig av om det foreligger en konkret trussel under oppholdet, og hensynet til nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn kan tilsi at innreise nektes selv ved kortvarig opphold.
Erfaringer fra andre sammenhenger, som håndteringen av russiske statsborgere med militær bakgrunn etter invasjonen av Ukraina, viser at Norge har mulighet til å skjerpe innreisekontrollen når det er grunn til bekymring for alvorlige forbrytelser eller nasjonale interesser. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om dagens praksis er tilstrekkelig for å identifisere og kontrollere israelske borgere som kan ha vært delaktige i krigsforbrytelser i Gaza siden 7. oktober 2023.
På denne bakgrunn er det relevant å vurdere om Norge bør innføre skjerpede innreiserestriksjoner eller visumplikt for israelske borgere som har tjenestegjort i IDF i denne perioden, slik Australia har gjort, for å sikre at regelverket i GI-2025-2 pkt. 5 nr. 11 faktisk etterleves i praksis.