Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2415 (2024-2025)
Innlevert: 04.06.2025
Sendt: 04.06.2025
Besvart: 11.06.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvilke konkrete initiativer, og på hvilket tidspunkt, har statsråden tatt siden han tiltrådte for å sikre at norsk forsvarsindustri får strøm, at norsk forsvarsindustri får langsiktige kontrakter, og at det utvikles støtteordninger for norsk forsvarsindustri?

Begrunnelse

I Politisk kvarter mandag 2. juni 2025 uttalte statsråden seg om behovet og innsatsen for å øke norsk forsvarsindustri. Statsråden sa følgende:

«Vi må bygge våpenindustri raskere. Det har vært en av de tingene som jeg tok tak i raskest da jeg kom inn i departementet, at vi må få opp produksjonskapasitet. Da må strømmen på plass, da må kontraktene på plass , da må også ulike støtteordninger på plass.»

Jeg ber om at svaret tar for seg hvert av de tre områdene og lister opp tiltak som er iverksatt etter at statsråden tiltrådte innenfor hver av de tre feltene.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Regjeringen har møtt behovet for økt produksjonskapasitet med flere tiltak rettet mot norsk forsvarsindustri. Langtidsplanen innebærer et umiddelbart og langsiktig forsvarsløft for Norge, men også norsk forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet følger opp de anskaffelsene som ligger i langtidsplanen, og som igjen vil gi industrien kapital til å investere i egen kapasitet.
For å bidra til at oppskalering kan skje raskt har regjeringen også bidratt med direkte støtte til økt kapasitet. Det er viktig å huske at norsk produksjonskapasitet bare er en liten del av den samlede kapasiteten i Europa og NATO. Norges viktigste bidrag er innenfor utvalgte nisjeprodukter alliansen trenger for at det ikke skal oppstå flaskehalser. Norsk kapasitet er i ferd med å utvides betraktelig, men for at alliansen skal lykkes i må kapasiteten løftes i fellesskap i Europa. Nettopp derfor har regjeringen besluttet å prioritere norsk deltakelse i EUs nye forsvarsindustrielle program, European Defence Industry Programme (EDIP).
 
Økt produksjonskapasitet har vært et sentralt saksfelt for regjeringen siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Siden den gang har regjeringen blant annet tatt Norge inn i EUs program for økt produksjonskapasitet (ASAP) og bidratt med 950 mill. kroner for å medfinansiere norsk produksjon av avansert sprengstoff, artilleriammunisjon, rakettmotorer og missiler. Sammen med bedriftenes egenfinansiering og støtte fra EU har dette utløst investeringer på om lag 3 mrd. kroner i norsk produksjonskapasitet. I tillegg bidrar regjeringen med om lag 1 mrd. kroner til oppbygging av en ny produksjonslinje for artilleriammunisjon hos Nammo på Raufoss. Det arbeides videre også med å raskt sette i bestilling deler med lang ledetid for luftvern. Det er også gjennomført et oppstartsseminar i mai for industriforum for flåteplan 2024 hvor hensikten er å utveksle informasjon slik at industrien på best mulig måte kan posisjonere seg for kommende store anskaffelser.
Siden jeg ble statsråd den 4. februar 2025 har jeg gitt Forsvarsmateriell i oppdrag å utarbeide en ny søkbar tilskuddsordning for produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri. Forsvarsdepartementet har jobbet nært sammen med Nammo for å gjøre det mulig for bedriften å igangsette bestillinger av produksjonsutstyr med lang ledetid til en fjerde rakettmotorlinje. Sammen med Chemring Nobel har Forsvarsdepartementet ferdigstilt første fase av en mulighetsstudie for eventuelt å etablere en ny fabrikk for avansert sprengstoff i Norge. Regjeringen har videre sendt et lovforslag på høring for å gi regjeringen hjemmel til å prioritere nasjonale sikkerhetshensyn, herunder forsvarsindustrien, når det kommer til nettilknytning. Den 5. juni d.å. ble det også kunngjort at Tyskland skal kjøpe Joint Strike Missiles (JSM) i et myndighet-til-myndighet-samarbeid med Norge. Kontrakten har en verdi på om lag 6,5 mrd. kroner. Dette er en viktig kontrakt som bidrar til forutsigbarhet for Kongsberg Defence & Aerospace og deres underleverandører. Andre eksempler inkluderer salg av NSM til Storbritannia og Danmark.