Skriftlig spørsmål fra Torunn Høyum-Eriksen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2413 (2024-2025)
Innlevert: 03.06.2025
Sendt: 04.06.2025
Besvart: 10.06.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Torunn Høyum-Eriksen (H)

Spørsmål

Torunn Høyum-Eriksen (H): Universitetet i Agder har fått godkjent profesjonsstudium i psykologi med mulig oppstart 2026. Agder er en region med store levekårsutfordringer og mer enn 90 % av kommunene på Agder opplever det som utfordrende å rekruttere psykologer. I tillegg er det betydelig underkapasitet i utdanningen av psykologer i Helse Sør-Øst. Oppstart av profesjonsstudium i psykologi har vært høyt prioritert av UiA og regionen i mange år.
Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at den godkjente profesjonsutdanningen kan komme raskt i gang?

Begrunnelse

De siste årene har det av mange ulike aktører blitt påpekt at et profesjonsstudium i psykologi vil være et viktig løft for hele Agder-regionen, spesielt med hensyn til levekårsutfordringene i landsdelen. I region Helse Sør-Øst utdannes det klart færrest psykologer målt mot antall innbyggere, sammenlignet med de øvrige helseregionene. Det er også et sentralt moment at Agder, Telemark og Vestfold i utgangspunktet ikke er en naturlig del av arbeidsmarkedet for en psykolog utdannet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Mange undersøkelser viser at psykologer i stor grad velger å jobbe i
regionen der de er utdannet, noe som blant annet var en hovedbegrunnelse da profesjonsstudiet ble opprettet ved UiT Norges arktiske universitet.

De fire universitetene som i dag tilbyr profesjonsstudiet i psykologi (NTNU, UiT, UiO og UiB) er lokalisert i hver sin helseregion. Om en sammenstiller innbyggerantallet i hver av helseregionene er det en opplagt underkapasitet i utdanningen av psykologer i region Helse Sør-Øst. Hver psykologkandidat i Helse Sør-Øst skal dekke 27.858 innbyggere, mens tilsvarende tall i Helse Nord er 12.398, 11.855 i Helse Midt-Norge og 14.232 i Helse Vest. Om samme regnestykke settes opp, mens Helse Sør-Øst deles opp i gamle Helse Sør og Helse Øst, samtidig som UiA settes opp med 40 studieplasser, blir fordelingen noe jevnere.
Det er velkjent at Agder-regionen og Telemark/Vestfold lenge har hatt utfordringer med rekruttering og stabil tilgang på psykologer, noe som medfører ubesatte stillingshjemler, lange ventetider og utilstrekkelige psykiske helsetjenester. En regionalt tilpasset utdanning for sørøst-regionen vil styrke helsetilbudet i dette området ved i større grad å utdanne fagfolk lokalt, og det vil også bidra til å øke tilgangen på Sør-Vestlandet. De siste tallene fra KS viser at hele 93 % av kommunene i Agder opplever det som meget (69 %) eller ganske utfordrende (31 %) å rekruttere psykologer, og det er mange stillinger i kommunene som står ubesatte.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Universitetet i Agder (UiA) har, når dette svaret blir skrevet, fortsatt en søknad om akkreditering av profesjonsstudiet i psykologi i prosess hos NOKUT. I februar 2025 fikk UiA beskjed om at det var behov for ytterligere en tilsetting i fagmiljøet før studiet kunne akkrediteres.

På bakgrunn av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler besluttet Stortinget i 2021 at flere utdanningsinstitusjoner kunne opprette profesjonsutdanning i psykologi, med forbehold om akkreditering hos NOKUT. I omtalen av forslaget sto det også at: «Regjeringen vil understreke at denne praksisendringen ikke innebærer at institusjoner som får nye gradsrettigheter, automatisk får økte bevilgninger. Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser vil håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser.». Det har altså vært tydelig for universitetene og høyskolene at det ikke automatisk følger midler til nye studieplasser med, når intuisjonene avgjør at de vil søke akkreditering på nye fagfelt og opprette nye studietilbud.

Jeg synes det er bra at UiA arbeider med studieporteføljen med henblikk på kompetansebehov som er viktige for regionen. I Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge beskrives regjeringens politikk for å dekke framtidens kompetansebehov. Et høyt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen legger til rette for en mer produktiv arbeidsstyrke og økonomisk vekst. Et av meldingens hovedbudskap er å sørge for bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har behov for. I en tid med knapphet på folk og høy omstillingstakt i arbeidslivet blir det enda viktigere at utdanningssøkende får tilgang til studietilbud som samfunnet etterspør, og at kapasiteten i utdanningssystemet følger etterspørsel etter utdanning i samfunnet.

I høyere utdanning har universitetene og høyskolene og myndighetene et delt ansvar for å dimensjonere tilbudet. De sentrale myndighetene har et ansvar for den samlede utdanningskapasiteten og har dimensjonert dels på bakgrunn av studiesøkning, dels ut fra særlige arbeidskraftsbehov og dels ut fra opptakskapasitet og praksiskapasitet, særlig i en del profesjonsutdanninger. Ved universitetene og høyskolene har styrene ansvar for å dimensjonere studieporteføljene i tråd med både studiesøkning og arbeidsmarkedsbehovene. Institusjonene kan hente ressurser til økt utdanningskapasitet på prioriterte områder ved å redusere kapasiteten på andre områder eller gjøre andre omdisponeringer. Regjeringen vurderer i den årlige budsjettprosessen om det er behov for å fremme forslag til Stortinget om midler til økt utdanningskapasitet. Likevel mener jeg at regjeringens viktigste jobb er å legge til rette for gode overordnede rammebetingelser for universiteter og høyskoler, samtidig som institusjonene må ta sitt ansvar for dimensjonering og utvikling av studieporteføljen, slik at de kan gjøre gode prioriteringer opp mot samfunnsbehovene innenfor de rammer som stilles til rådighet.