Sofie Marhaug (R): Hva er prinsipielt i veien med å gjennomføre en DNA-test på en flyktning når norske myndigheter ikke har problemer med alderstesting av enslige, mindreårige asylsøkere, i en sak der opplysninger om DNA har relevans for sakens kjerne?
Begrunnelse
Jeg vet at statsråden neppe vil gå inn i «enkeltsaker». Saken til bergenske Jawad er like fullt av prinsipiell karakter, både med tanke på hvordan norske myndigheter behandler flyktninger som tilhører den etniske gruppen hazara og med tanke på norske myndigheters metoder for verifisering av opplysninger i utkastelsessaker.
Hazarafolket er en etnisk og religiøs minoritet i både Afghanistan og Pakistan, som historisk har vært utsatt for forfølgelse, og en rekke forsøk etnisk rensning på utslettelse, særlig i Afghanistan under Taliban. Taliban har helt siden starten forsøkt å utslette hazarafolket som etnisk og religiøs minoritet. FN har blant annet rapportert at de fleste sivile angrep utført av Taliban er rettet mot hazara. I 1998 drepte Taliban mellom 8000 og 20 000 hazara menn, kvinner og barn på få dager i Mazar-e-Sharif.
Jawad er hazara, født i Afghantistan, og flyktet med familien til Pakistan, før han flyktet videre til Iran. De siste årene har Jawad sendt penger til et pakistansk ektepar, som angivelig har gitt disse pengene til hans biologiske mor – som befinner seg i Pakistan uten pakistansk ID og dermed også uten egen bankkonto.
På grunn av pengeoverføringer og navnelikhet mellom Jawads mor og konen i paret han har sendt pengene til, legger UDI (Utlendingsdirektoratet) og UNE (Utlendingsnemda) til grunn at de er hans foreldre og at Jawad er pakistaner. Det benekter både Jawad og de angivelige foreldrene.
Jawad har bedt om at det blir gjennomført DNA-test av han og hans angivelige foreldre, for å bevise at de ikke er i slekt. Han har bedt om et samarbeid om dette, slik at det kan gjennomføres på en trygg og verifiserbar måte. UDI mener at en slik testing er komplisert og unødvendig for saken, UNE har heller ikke sett dette som nødvendig.
På spørreren fremstår dette urimelig når sakens kjerne, og begrunnelsen for utkastelesen, hviler på denne antatte forbindelsen.
Jawad fikk våren 2024 vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelser, avslag på søknad om statsborgerskap og utvisning med 5 års innreiseforbud og innmelding i Schengen Informasjonsystem (SIS) fra UDI. Han klagde på vedtaket til Utlendingsnemnda (UNE), men klagen er avvist og UNE har i brev av 28.05.2025 opprettholdt UDI sitt vedtak. Jawad har fått utreisefrist 18. juni 2025.