Siv Mossleth (Sp): Alstahaug kommune mener at beslutningsgrunnlaget for vedtakspunkt 3 i Helse Nords styresak 22-2025 var mangelfullt.
Mener statsråden at vedtak fattet i foretaksmøtet 3. juli 2024, og begrunnelse for dette vedtaket, er av vesentlig betydning og dermed ikke skal undergraves av ett eller flere vedtak fattet av styret i Helse Nord?
Begrunnelse
Helseforetakslovens § 30 slår fast at beslutninger av vesentlig betydning for et helseforetaks virksomhet, løsning av fastsatte målsettinger eller oppgaver, eller av prinsipiell eller vesentlig samfunnsmessig betydning treffes av foretaksmøtet.
Både tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsråd Jan Christian Vestre har i foretaksmøte i Helse Nord RHF slått fast at det skal være to likeverdige akuttsykehus på Helgeland – ett i Sandnessjøen og ett i Mo i Rana – med fullverdig akuttfunksjon, inkludert indremedisin, kirurgi og fødetilbud. Dette er et politisk forankret vedtak som sikrer trygghet, beredskap og rettferdig tilgang til helsehjelp for hele Helgelands befolkning.
Store og små beslutninger fattet av styret og administrasjonen i helseforetakene skal bidra til å realisere de politiske føringene vedtatt i foretaksmøtet – både på kort og lang sikt. Likevel har Helse Nord besluttet å overføre opptaksområdet for indremedisinske pasienter i Vefsn kommune fra Sandnessjøen til Mo i Rana. Dette reduserer pasientgrunnlaget i Sandnessjøen til om lag 29 000, mens Mo i Rana styrkes til rundt 48 000. Befolkningsoverføringen har allerede fått konsekvenser. Denne uken besluttet styret i Helgelandssykehuset at intensivkapasiteten i Mo skal styrkes betydelig: antall overvåkingsenger dobles til fire, og antall observasjonssenger økes fra én til tre. I Sandnessjøen forblir intensivkapasiteten uendret.
I løpet av mai skal styret i Helgelandssykehuset fatte flere sentrale beslutninger som vil prege fremtiden for begge akuttsykehusene. Disse må være i tråd med foretaksmøtevedtaket om to likeverdige akuttsykehus.
Vedtakene kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet og rekruttering, og skaper uro, usikkerhet hos kommuneoverleger, befolkning og næringsliv. Det reduserer beredskapen på Helgeland. Mange frykter at dette er starten på en utvikling som i praksis kan føre til ett akuttsykehus, i strid med politiske vedtak.