Begrunnelse

I juni 2024 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak med mål om å utvide opsjonsskatteordningen, slik at flere oppstarts- og vekstselskaper kunne benytte seg av den. I vedtaket ble det slått fast at ordningen skulle gjelde for selskaper med inntil 150 ansatte, en maksimal balansesum på 200 millioner kroner, og en alder på inntil 12 år.
Intensjonen bak forslaget var å legge balansesum til grunn som avgrensningskriterium, fremfor driftsinntekter for å gjøre ordningen mer treffsikker og inkluderende. Dette er også i tråd med hvordan flere andre land, bl.a. Sverige, har innrettet sine opsjonsordninger, da balansesum ofte gir et bedre uttrykk for et selskaps reelle økonomiske størrelse og modenhet.
Teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper har ofte forretningsmodeller som gjør at de raskt kan oppnå høy omsetning uten nødvendigvis er modne eller økonomisk solide selskaper. De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen. En videreføring av kravet om lave driftsinntekter medfører at ordningen i dag er mer innskrenkende enn anmodningsvedtaket la til grunn, ettersom selskaper effektivt stenges ute fra ordningen til tross for at de egentlig faller innenfor de rammene Stortinget ønsket å utvide til.
Jeg ber derfor om en redegjørelse for hva som var departementets vurdering bak videreføringen av driftsinntektskravet, og hvordan dette vurderes opp mot formålet om å gjøre ordningen mer inkluderende for reelle oppstarts- og vekstselskaper.