Aleksander Stokkebø (H): Ber om en oversikt over volumet av utenlandske kjøretøy som kjører gjennom landets bompengeprosjekter generelt - og Ryfast spesielt, samt hvor mange av disse - i kroner og prosent - som (årlig, siden 2019) ikke betaler. Ber også om et spesifikt utdrag av tallene generelt og for Ryfast i perioden mai 2024-hittil i 2025.
Nå som Liechtenstein løfter sitt forbehold, som tidligere har blokkert norsk innkreving fra utenlandske kjøretøy: Hvordan vil statsråden sørge for at innkrevingen kommer på plass i tide til sommersesongen?
Begrunnelse
Ryfast er et fantastisk prosjekt. Det er ingeniørkunst i ypperste klasse, som bidrar til å bygge sammen Rogaland. Utfordringen er at prosjektet, som følge av lave statlige bidrag, har landets dyreste bompenger. Dette rammer både pendlere og andre innbyggere. Skal vi holde prisene lavest mulig - både i Ryfast og andre prosjekter i landet - er det dessuten viktig at alle bilene som kjører gjennom bidrar, uavhengig av i hvilket land bilen er registrert.
Jeg viser til mitt tidligere spørsmål, Dokument nr. 15:1972 (2023-2024). I svaret kom det frem at manglende bominnbetalinger fra utenlandske turister gir et inntektstap på hundrevis av millioner. Dette svekker igjen finansierings- og nedbetalingsgrunnlaget til prosjekter som Ryfast, porten til Ryfylke, hvor bombelastningen er urimelig høy. Bare i sistnevnte prosjekt er inntektstapet flere titalls milliarder kroner.
For å løse problemet må man ha tilgang på kjøretøyopplysninger fra de utenlandske bilene, og det får man når EETS-direktivet gjennomføres.
På regjeringens nettsider bekrefter man at direktivet "vil tre i kraft i EFTA-landene i EØS en måned etter at Liechtenstein har informert EFTA-sekretariatet om at de løftet sitt parlamentsforbehold (såkalt artikkel 103-forbehold) på direktivet. Liechtenstein har tidligere informert om at de ikke ser for seg å kunne løfte dette forbeholdet før innen utgangen av år 2025."
Jeg har vært i kontakt med min kollega i parlamentet i Liechtenstein, som har jobbet for å få saken til behandling og godkjenning i parlamentet - og 9.mai fikk jeg bekreftelsen på at de nå har gitt sitt samtykke. Om det ikke allerede er gjort, bør det bare være et spørsmål om tid før regjeringen har informert EFTA-sekretariatet om avgjørelsen.
Jeg regner med at Norge allerede har gjort eventuelle forberedelser som trengs for å starte innkrevingen ved første mulige anledning, og ønsker å vite status på dette arbeidet.