Begrunnelse

Mange offentlige institusjoner har heldøgns forpleining. Det betyr at et storkjøkken lager alle døgnets måltider til beboerne. Eksempler er militærleirer, kriminalomsorgen, sykehus, sykehjem, psykiatriske enheter, bofellesskap, barnevernsinstitusjoner og folkehøyskoler.
Ikke alle institusjoner har kjøkken på stedet. Da leveres måltidene fra et sentralkjøkken eller fra næringsmiddelindustrien. Logistikken er ellers lagt opp til at institusjonene skal få hyppige vareleveringer, slik at det ikke er for mye mat på lager, på det enkelte sted.
Naturkatastrofer, sabotasje og krig kan føre til at leveranser stopper opp. Hendelser som brann, strømbrudd og manglende vannforsyning kan lamme et kjøkken totalt. Men til forskjell fra hoteller og restauranter, kan ikke en institusjon velge å stenge dørene.
Det finnes ingen anbefaling om at institusjonene bør etablere beredskapslager med vann og mat, slik DSB anbefaler for privathusholdninger. Det finnes heller ingen nasjonal veileder som viser hvordan institusjoner kan sikre beboernes matbehov ved alvorlige hendelser.
I Sverige har 60 prosent av kommunene vedtatt beredskapsplaner for offentlige måltider (tall fra 2021). Livsmedelsverket lanserte i 2022 en beredskapshåndbok for offentlige måltider. Denne er tilpasset ulike scenarioer, med særlig blikk på krisemenyer og beredskapslager.