Hege Bae Nyholt (R): Synes statsråden det er riktig at døende skal måtte bekymre seg økonomisk og måtte bruke sine egne sparepenger på å begraves i sin egen familiegrav fordi de ufrivillig har blitt innbygger i en annen kommune som følge av kommunesammenslåing, og vil statsråden sørge for at reglene for å legge til ekstra kostnader ved begravelser fjernes for folk som har blitt del av andre kommuner ved sammenslåing eller andre tilfeller hvor kommunegrenser flyttes?
Begrunnelse
I Nettavisen 18. mai forteller femtifem år gamle Monica Sameien Svartangen om sin to år lange kamp mot alvorlig kreftsykdom før dødsdommen kom etter et tilbakefall. Hun, ektemannen og to sønner bor på Rånåsfoss, et lite bygdesamfunn med tett tilknytning til Blaker i Akershus. Tidligere var stedet sammensveiset i Sørum kommune, og etter kommunesammenslåing i 2020 blitt avskilt i henholdsvis Nes og Lillestrøm kommuner. Hele Svartangens familie er gravlagt i Blaker, hvor også hun vil få sin siste hvile.
I Lillestrøm kirkelig fellesråd er det bestemt at personer som etter kommunesammenslåinga nå tilhører et annen sokn, kan gravlegges i kommunen dersom man betaler selv. Svartangen må dermed bruke sine egne sparepenger og legge opp budsjett for sin egen begravelse, alt når hun lever sine aller siste dager og helst skulle gitt pengene til barna og ektemannen sin. Utgiftene vil gå til urnegrav, utenbygds festeavgift, nedsettelse av urne, samt leie av både kirke og organist. Prislappen ender på nesten 30 tusen kroner, en sum som ikke ville eksistert dersom Svartangen hadde hatt en annen bostedsadresse i 2020.