Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2228 (2024-2025)
Innlevert: 16.05.2025
Sendt: 19.05.2025
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 27.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe folk i Rogaland – og i fylker over hele landet – som nå står i fare for å få et merkbart dårligere og dyrere kollektivtilbud?

Begrunnelse

Når kollektivtilbudet kuttes, er det folks hverdagsliv som rammes. I Rogaland har kollektivselskapet Kolumbus varslet at hele 38 bussruter vil få redusert tilbud, noen ruter avvikles helt, nattbusstilbudet på Jæren og Haugalandet er foreslått fjernet, og hurtigbåtene til Kvitsøy og Borgøy, HentMeg-ordningen i Egersund og ordningen "kollektivtrafikk i distriktene" er foreslått avviklet.
I tillegg er det foreslått store prisøkninger – blant annet om lag 30 prosent dyrere togreiser, redusert dekning for ungdomskortet, fjerning av familierabatt på kvelder og helger, samt avvikling av det populære HjemJobbHjem-tilbudet.
Disse kuttene vil ha store konsekvenser for folks dagligliv. Et konkret eksempel er at pendlerhverdagen til mange skiftarbeidere ved det nye Stavanger universitetssykehus nå blir svært krevende, da shuttlebussen mellom Jærbanen og sykehuset er foreslått kuttet – samtidig som det ikke finnes nok parkeringsplasser til at alle kan kjøre.
Kolumbus anslår at kuttene kan føre til et passasjertap på ca. 481 000 reiser. Samtidig meldte KS nylig at slike kutt og økte priser ikke er «til å unngå hvis ikke finansieringen styrkes betraktelig».
De som hadde forventet at regjeringen ville avhjelpe situasjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, ble skuffet. Det ligger nå an til en nasjonal kollektivkrise – ikke bare i Rogaland, men i fylkeskommuner over hele landet. Etter det undertegnede har kartlagt, mangler fylkeskommunene over 1 milliard kroner bare i år, og får maksimalt 300 millioner kroner mer fra staten neste år.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen er kjent med at flere fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, blant annet som følge av kostnadsvekst i kollektivtransporten. For å unngå betydelige kutt i tjenestetilbudet foreslo regjeringen høsten 2024 å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 700 millioner kroner i 2024, jf. Prop. 14 S (2024-2025), og en tilsvarende varig økning fra 2025, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2024-2025). Dette ble vedtatt av Stortinget, og kommer i tillegg til en realvekst på 1,65 milliarder kroner til fylkeskommunene i tråd med Prop. 1 S (2024-2025) for Kommunal- og distriksdepartementet.
For 2026 foreslår vi en ytterligere vekst i frie inntekter til kommunesektoren på mellom 4,2 og 4,9 mrd. kroner. For fylkeskommunene betyr dette et betydelig handlingsrom etter at utgifter knyttet til demografi er trukket fra. Med dette bidrar vi til at fylkeskommunene kan fortsette å levere gode tjenester, inkludert et godt kollektivtilbud, til innbyggere over hele landet.
Ett av de grunnleggende prinsippene for statlig styring av kommunesektoren er økonomisk rammestyring. Det innebærer at fylkeskommunene både skal ha frihet til og ansvar for å prioritere ressursene og tilpasse driften etter lokale behov. Regjeringen har tillit til at fylkeskommunene kjenner de lokale forholdene best, og er i stand til å gjøre de nødvendige avveiingene. Vekst i frie inntekter er det sentrale virkemiddelet staten bruker for å styrke kommuneøkonomien.
I tillegg er det satt av 7,7 milliarder kroner i 2025 til byvekstavtaler og andre tilskuddsordninger i byområdene, jf. Prop.1 S (2024-2025) for Samferdselsdepartementet. Nord-Jæren er ett av sju byområder med byvekstavtale, og det er satt av over 1,5 milliarder kroner i statlige midler i 2025 for å følge opp denne avtalen. Det er lagt opp til at en stor del av disse midlene skal gå til investeringer i og drift av lokal kollektivtransport.
Det er også satt av midler til en ny fireårig avtale med Haugesund om tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet, som bl.a. kan gå til investeringer i kollektivtransport. Dette bidrar til å legge til rette for et godt kollektivtilbud i regionen og er viktig for å nå nullvekstmålet.