Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2225 (2024-2025)
Innlevert: 16.05.2025
Sendt: 19.05.2025
Besvart: 26.05.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvilke konkrete forslag til regler i prop 117 L (2024-2025) er det ministeren sikter til, når hun i VG hevder at i saker hvor det er særlig høyt konfliktnivå, eller påstander om vold eller annen risiko for barnet, gjelder ikke «normal»-regler om daglig myndighet, bosted og samvær?

Begrunnelse

I VG uttalte nylig https://www.vg.no/nyheter/i/alQdM5/stine-sofies-stiftelse-slaar-alarm-ny-barnelov-kan-bli-katastrofal-for-utsatte-barn Barne- og familieminister Lene Vågslid at:

«– I alvorlige saker der det er risiko for vold og overgrep mot barn gjelder andre regler enn hovedreglene om delt daglig myndighet og samvær, og det er flere forslag som skal øke beskyttelsen av utsatt barn i den nye loven.»

I VG drøftes det ulike sider av det nye lovforslaget, og det fremsettes påstander om hva som kan føre til høyere konfliktnivå. Flere organisasjoner har etterlyst og noen har foreslått hvordan barn kan sikres bedre i saker der det er risiko for vold og overgrep. Mange organisasjoner er usikre på om barns rettsvern er godt nok ivaretatt i lovforslaget.

Det er fint om statsråden utdyper og beskriver hvilke tiltak som foreslås som «unntaksregler», og hvordan statsråden kan være sikker på at de foreslåtte tiltak er tilstrekkelig til å sikre utsatte barn.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Jeg har lagt frem en ny barnelov som setter barnet i sentrum og som tydelig får frem rettighetene til barnet. Loven er helt klar på at barnets beste alltid skal legges til grunn. Forslaget om daglig myndighet til begge foreldre etter samlivsbrudd foreslås som lovens utgangspunkt, og det er avtalefrihet. Det må vurderes konkret hva som vil være til det enkelte barns beste når det gjelder organiseringen av familielivet etter brudd.
Det vil ikke være til barns beste å organisere familielivet etter brudd slik at barnet risikerer vold, overgrep eller annen alvorlig risiko. I slike saker må barn beskyttes.
Vold i nære relasjoner og overgrep mot barn er et samfunnsproblem og grov kriminalitet. Staten har et bredt sett av virkemidler for å forebygge og håndtere saker hvor barn utsettes for alvorlig risiko. Barneloven tydeliggjør foreldrenes ansvar for å beskytte barnet, og det forutsettes at foreldre søker hjelp der et barn utsettes for risiko fra en forelder, eller fra andre. Foreldres ansvar for å beskytte barnet gjelder både mens foreldrene bor sammen og når de ikke gjør det. Barnevernssaker og straffesaker er de aktuelle sporene for håndtering av saker med vold og annen risiko for barnet, og myndighetens ansvar i disse sakene er regulert i hhv. barnevernsloven og straffelovgivningen. Dette forutsetter at foreldrene eller andre varsler om bekymring for barnet. Barnevernet har en undersøkelsesplikt i tilfeller der det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barnevernstiltak. I disse sakene må myndighetene involveres slik at barnets helhetlige omsorgssituasjon vurderes.
Når foreldre går fra hverandre, blir myndighetene involvert gjennom obligatorisk mekling og eventuelt ved domstolsbehandling. Ny barnelov styrker barnets rett til beskyttelse, både gjennom regler som kan bidra til å avdekke vold og annen risiko ved mekling og foreldretvister, og ved et innledende rettighetskapittel som vil være sentralt i tolkningen av lovens øvrige bestemmelser. I det innledende rettighetskapittelet er det blant annet inntatt en egen bestemmelse om barnets rett til vern mot vold, overgrep og annen hensynsløs atferd. Når det gjelder samvær er det særlig fremhevet i loven at dersom samvær ikke er til det beste for barnet, skal det ikke være samvær. I lovproposisjonen punkt 8.5.1 vises det til tidligere forarbeidsuttalelser: «I Prop. 85 L (2012–2013) punkt 7.2.4.3 understreket departementet at i tilfeller der domstolene legger til grunn at det er fare for at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep og/eller det er fare for retraumatisering av barnet, skal domstolen ikke fastsette samvær. Det skal i slike tilfeller heller ikke fastsettes samvær med tilsyn. Det avgjørende hensynet er hensynet til barnets beste».
For saker under mekling og domstolsbehandling foreslås flere grep for å sørge for at sakene håndteres og opplyses best mulig. Barn får rett til en egen samtale med mekler, uten krav om foreldrenes samtykke. Dette gir barnet en anledning til å dele med mekler hva som er viktig i sin sak, og også til å si fra om redsel og bekymring. Det fremheves i lovforslaget at domstolen i foreldretvistsaker alltid skal vurdere å oppnevne en sakkyndig når det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse. Domstolen får også et tydelig hjemmelsgrunnlag i barneloven til å innhente politidokumenter til bruk som bevis i en foreldretvist. Videre får domstolen en frist på seks uker til å treffe midlertidig avgjørelse i saker der en part krever det og det er fare for at barnet kan bli utsatt for vold mv.
Å legge til rette for en trygg og god oppvekst er det viktigste jeg gjør i min rolle som barne- og familieminister. Hvordan vold og overgrep fanges opp og håndteres før og etter samlivsbrudd, har høy prioritet for meg. Dette skal det ses på før ikraftsetting av ny lov, og er sentrale temaer i arbeid med forskrift om mekling og ny lov om familieverntjenesten, og videre ved oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 18. mars i år knyttet til representantforslaget om samværsrett.
Jeg vil også vise til at regjeringen har styrket innsatsen mot vold og overgrep mot barn. I mai 2024 vedtok Stortinget regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Som ledd i oppfølgingen av denne har Barne- og familiedepartementet fra 1. januar 2025 etablert en ny undersøkelsesordning om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn i Statens helsetilsyn. Formålet med undersøkelsesordningen er å bidra til å identifisere systemsvikt og lærings- og forbedringspunkter i offentlige virksomheters arbeid for å forebygge drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Barne- og familiedepartementet la før påske også frem forslag til endringer i krisesenterloven. Målet er å videreutvikle krisesentertilbudet slik at kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner får et helhetlig tilbud som er tilpasset deres behov og livssituasjon.
Jeg viser for øvrig til dialogen jeg har hatt med komiteen i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2024-2025), hvor jeg har utdypet særlig forholdet mellom barneloven og barnevernsloven ytterligere.