Sveinung Stensland (H): Er cruiseskip som opererer med norske havner som start- og endepunkt for cruiseseilas (såkalt turnaround) omfattet av de foreslåtte endringene i allmenngjøringsloven, og hvordan har departementet vurdert de potensielle utilsiktede konsekvensene dette kan få for norske cruisehavner?
Begrunnelse
Det er vesentlige uklarheter i hvordan departementet definerer "skip i innenriksfart" i proposisjonen. Formuleringene som foreligger, skaper betydelig usikkerhet for cruiseindustrien og norske havnekommuner.
Særlig problematisk er definisjonen av cruiseskip som "seiler mellom norske havner på fastlandet, også cruiseskip som utelukkende opererer ut fra én norsk havn, men likevel ikke cruiseskip som anløper norske havner på seilas fra eller til en utenlandsk havn".
Slik lovforslaget nå er formulert, vil et cruiseskip som starter og avslutter seilasen i norske havner (turnaround) tilsynelatende omfattes av regelendringene, mens skip som bruker utenlandske havner som turnaround-punkt unngår disse reguleringene. Dette skaper en utilsiktet konkurransevridning til ulempe for norske havner.
Videre er det uklart hvordan departementet vurderer normal cruisevirksomhet som innebærer at:
• Passasjerer går av og på skipet i norske havner
• Mannskapsutskiftninger gjennomføres av sikkerhetshensyn
• Skipene laster om bord lokale varer fra norske leverandører
Rederiforbundet har påpekt at forslaget risikerer å ramme skip med internasjonalt operasjonsmønster som kombinerer fart mellom norsk og utenlandsk havn med kabotasjelaster. Denne bekymringen synes ikke tilstrekkelig adressert i proposisjonen.
For å sikre forutsigbarhet for cruisenæringen og norske havner, er det avgjørende å få en klar avklaring på om cruiseskip som opererer langs norskekysten er omfattet av loven, og hvilke konkrete konsekvenser dette vil få.