Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2180 (2024-2025)
Innlevert: 12.05.2025
Sendt: 12.05.2025
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 15.05.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Organisasjonen WWOOF formidler frivillig kultur- og kunnskapsutveksling om økologisk matproduksjon over hele verden. Arbeidet til WWOOF Norway stopper opp fordi frivillige deltakere stemples av UDI som ulovlig arbeidsinnvandring, noe det ikke er. Det er vanskelig å se hvilken interesse Norge skal ha av å hindre WWOOFs frivillige kunnskapsutveksling.
Hva gjør statsråden for at WWOOF Norway kan fortsette å tilrettelegge for global kultur- og kunnskapsutveksling om økologisk matproduksjon i Norge?

Begrunnelse

Arbeidet til kulturutvekslingsorgansasjonen WWOOF (Worldwide Opportunities on Organic Farms) stopper opp i Norge fordi Utlendingsdirektoratet (UDI) tolker loven slik at WWOOF-deltakere tar seg arbeid på gårdene de besøker. Dette er faktisk feil. WWOOFs egne regler forutsetter at deltakere ikke får betaling, kun får husvære og tre måltider, mot å delta i og lære om arbeidet på gården de besøker.
Spørsmålet har også tidligere vært tatt opp med justisministeren. Det er vanskelig å se at det er i Norges interesse å la en slik regeltolking stoppe frivillig og kostnadsfri kunnskapsutveksling og nettverksbygging mellom små matprodusenter. Det bør være i alles interesse at statsråden raskt oppklarer en eventuelt unødig rigid regeltolking i UDI, slik at WWOOF kan fortsette sitt gode arbeid.
I vedtaket om utkasting av en WWOOF-frivillig viser UDI blant annet til paragraf 55 i utlendingsloven der det heter at en utlending som skal arbeide i Norge må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid.
Å insistere på at WWOOF-deltakere driver arbeid i lovens betydning, altså lønnsarbeid, og deretter kreve en oppholdstillatelse som gir rett til slikt arbeid, virker som en meningsløst rigid tolkning av frivillig, ubetalt gårdsinnsats, med helt unødvendige konsekvenser.
Ingen andre land i Europa har lignende praksis eller definerer WWOOF-friviliges innsats på denne måten.
Dersom gjeldende regler faktisk gjør det ulovlig å drive slik frivillig, ubetalt gårdsarbeid i korte periode for utenlandske WWOOF-deltakere, bør statsråden ta initiativ til å justere regelverket.
WWOOFs arbeid er i tråd med Norges eget stadig klarere behov for å styrke og utveksle kunnskap om bærekraftig matproduksjon og beredskap, og å bygge internasjonalt samkvem utenom egenrådige stormakters styring.
WWOOF er en bevegelse som bygger bro mellom besøkende fra hele verden og bønder i mer enn 130 land. De formidler kultur- og kunnskapsutveksling, og er et globalt fellesskap som jobber for økologisk jordbruk over hele verden. WWOOFs metode er at frivillige besøker gårde i andre land og kulturer, lever på gården en periode og deltar i arbeidet, mot husvære og tre måltider pr dag. Arbeidet er ikke betalt. WWOOFere er frivillige besøkende, ikke arbeidssøkere.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det følger av utlendingsloven § 55 at borgere av land utenfor EØS (tredjelandsborgere) som skal utføre arbeid i Norge, mot eller uten vederlag, som hovedregel må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Bestemmelsen skal bidra til å motvirke svart arbeid og sosial dumping, og skal hindre omgåelse av utlendingslovens innvandringsregulerende regler. Kravet til oppholdstillatelse ved all type arbeid er dermed et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelsen av arbeidsinnvandringsregelverket og for å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Grøntnæringen har utfordringer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det følger av Økokrims trusselvurdering fra 2024 at utenlandske arbeidstakere som benyttes i arbeidsintensive bransjer med høy andel ufaglærte, er mer sårbare for utnytting. Sesongarbeidere i landbruket er en spesielt utsatt gruppe. Tidligere års kontroller i bransjen har avdekket blant annet kritikkverdige boforhold, lange arbeidsdager uten lønnskompensasjon, ikke allmenngjort lønn og manglende arbeidskontrakter. I Økokrims statusrapport om arbeidslivskriminalitet fra september 2022 omtales «Woofing» spesifikt, som et ordning med risiko for ulovlig arbeid i landbruket. Ifølge rapporten utfører ofte ufaglærte tredjelandsborgere som ankommer Norge på turistvisum, frivillig gårdsarbeid mellom 20 til 30 timer i uken mot gratis kost og losji.
Jeg mener tredjelandsborgere som er på besøk i Norge, ikke skal brukes som ulønnet arbeidskraft for å utføre oppgaver som vanligvis ville blitt utført av andre mot betaling. Kravet om gyldig oppholdstillatelse gjelder også for deltakere i WWOOF, og de som utfører gårdsarbeid uten tillatelse, arbeider ulovlig i Norge. Jeg oppfordrer organisasjonen til å veilede sine deltakere slik at de søker om oppholdstillatelse før de ankommer Norge.
Det finnes en egen oppholdstillatelse for arbeidende gjest i landbruket i utlendingsforskriften § 6-22 andre ledd. Etter denne bestemmelsen kan tredjelandsborgere som er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom en organisasjon, få oppholdstillatelse i inntil tre måneder. De nærmere vilkårene for tillatelsen følger av UDIs retningslinje 2010-137. Det fremgår her at formålet med oppholdet må være å få innblikk og opplæring i norsk landbruk og kultur. Ensidig innhøstingsarbeid oppfyller ikke bestemmelsens formål.
For å kunne få oppholdstillatelse som arbeidende gjest, må søkeren være formidlet gjennom en godkjent organisasjon og må være sikret både underhold og bolig. Dette vil være oppfylt ved at organisasjonen garanterer for kost, losji, hjemreise og en minimumslønn. Siden arbeidende gjester skal få opplæring, stilles det andre krav til lønn enn ved normale ansettelser. Søkerens lønn – i tillegg til kost, losji og hjemreise – må for tiden være på minst 600 kroner i uken, forutsatt at lønnen er skattefri. Det stilles også krav til arbeidsvilkårene, og tillatelse kan bare innvilges hvis arbeidet ikke strekker seg utover 35 timer per uke og søkeren har krav på minimum halvannen dag sammenhengende fri i uken.
Jeg vil understreke viktigheten av at tredjelandsborgere som ønsker å ta arbeid i Norge og arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av arbeidskraften, følger norske regler for innreise og opphold i landet.