Begrunnelse

18. mars i år brøt Israel våpenhvilen. 400 personer ble drept rett etterpå og siste sykehus i Nord-Gaza ble totalt ødelagt. I de påfølgende ukene har Israel intensivert angrep fra luft, sjø og land og vi har vært vitne til at uskyldige mennesker blir brent levende og barn sprengt i filler. Om dette ikke er nok er, vi er nå inne i den tiende uken av full blokade av humanitær hjelp. Ingen mat eller medisiner kommer inn.
Israels sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, sa i the Guardian 17. april at «Så lenge våre gisler lider i tunnelene, er det ingen grunn til at så mye som ett gram mat eller annen hjelp skal slippe inn i Gaza.» Han har senere gått enda lenger ved å uttale på X at «mat- og hjelpelagre bør bombes for å skape politisk og militært press for å få våre gisler trygt hjem», og ser ut til å gå god for å bruke sult som våpen.
Undertegnede mener at Norge må gjøre alt vi kan for å hjelpe, og det langs så mange spor som mulig. I tillegg til et humanitært og moralsk ansvar, har Norge evne til og kompetanse på å tilby livreddende medisinsk behandling. Ifølge FN står det tusenvis i kø i Gaza for å få evakuering.
I uke 19 i 2025 evakuerte Norge de siste to pasientene fra Egypt for å nå antallet på 20 pasientene som regjerning besluttet å evakuere innen 2024. Regjeringen har i tidligere spørretime påpekt at det har vært krevende å få til evakuering. Undertegnede formoder at dette også er begrunnelsen for at det har det tatt såpass mye lengre tid enn planlagt. Likevel vet vi at vi har god koordinering og støtte gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme, Verdens helseorganisasjon og andre stater, spesielt Romania.
Etter hva undertegnede kjenner til har Frankrike evakuert 115 personer fra Gaza. Til tross for støttemekanismene Norge har så har vi ikke evnet det samme som sammenlignbare andre land.