Skriftlig spørsmål fra Kari Mette Prestrud (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:2166 (2024-2025)
Innlevert: 09.05.2025
Sendt: 12.05.2025
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 20.05.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Kari Mette Prestrud (Sp)

Spørsmål

Kari Mette Prestrud (Sp): Hvordan vil statsministeren, som regjeringssjef og øverste ansvarlig for alle statsrådenes fagområder, nå påse at hensynet til nasjonens matsikkerhet blir prioritert i alle relevante departementer?

Begrunnelse

Statsministeren uttalte 7. mai: i forbindelse med fremleggelse av Nasjonal sikkerhetsstrategi: "Vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge."
En svært sannsynlig konsekvens vil være at mat- og forsyningssikkerheten i Norge blir påvirket, da vi er avhengig av import gjennom forsyningsveiene via sjø og luft. Derfor teller hvert eneste mål med matjord i Norge for å beholde liv i befolkningen når forsyningsveiene påvirkes eller bortfaller i krise og krig. Flere statrsåder er ansvarlig for fagområder som har mulighet til å påvirke og forbedre situasjonen vår for matberedskapen. Eksempelvis Samferdselsministerens samferdselsprosjekter som medfører betydelig nedbygging av korn- og grønnsaksjord. Videre er Kommunal- og distriktsministeren, som nylig besluttet å bygge boligfelt på kornjord, i rollen som øverste statlige reguleringsmyndighet. I tillegg til Landbruks- og matminister som kan stimulere til økt rekruttering og investeringsvilje i landbruket.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Styrking av den nasjonale beredskapen, inkludert matberedskapen, er en hovedprioritet for regjeringen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, og dette understreker viktigheten av beredskap og økt selvforsyning, med en løpende matproduksjon over hele landet.
Forsyningssikkerheten for matvarer hviler på tre viktige pilarer: Stabil produksjon av mat- og fôrvarer i Norge, å ta vare på produksjonsgrunnlaget og fungerende handelssystemer. Landbruksbaserte matvarer utgjør en stor del av matvareforsyningene, men fisk og sjømat er også en vesentlig ressurs både i normalsituasjonen og i kriser eller krig. Det arbeides på tvers av flere sektorer for å sikre at tilgang til forsyninger både fra innenlandsk og utenlandsk produksjon av matvarer opprettholdes også i kriser og krig. Det er grunnleggende viktig at befolkningen har tilgang til nok og trygg mat.
Regjeringens politikk om økt selvforsyning, beredskapslagring av korn og et sterkt jordvern vil gi synlige resultater i form av økt beredskap og trygghet. Regjeringen har et mål om å øke selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôrråvarer til 50 prosent innen 2030 jf. Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. For å nå målet om økt selvforsyning korrigert for import av fôr vil regjeringen forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr. Det må gjøres på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker.
Beredskapslager for matkorn er viktig for å bidra til matsikkerhet og redusere sårbarhet ved en ekstraordinær forsyningskrise. Beredskapslageret bygges opp med 15 000 tonn hvert år opp til 82 500 tonn, som tilsvarer tre måneders forbruk.
Gode inntektsmuligheter for de næringsdrivende i jordbruket er avgjørende for rekruttering, investeringer og produksjon av varer og tjenester. Siden denne regjeringen overtok har budsjettstøtten over jordbruksavtalen økt med 68,5 pst. Fra 2023 til 2025 økte de direkte tilskuddene til jordbruket med 4,3 mrd. kroner, tilsvarende 25 pst.
Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) med nærmere 90 prosent. Sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene har disse stor betydning for rekruttering av unge bønder inn i næringen. Grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret i 2025 viser at bøndene, for første gang på svært lenge blir yngre. Gjennomsnittsalderen har falt med nesten 2 år på 2 år, og andelen bønder under 40 år har økt med over 4 prosentpoeng på 2 år.
Regjeringen har gjort en rekke tiltak for å få ned omdisponeringen av dyrka jord. Det viktigste tiltaket er oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt og innskjerpet mål på 2000 dekar som skal nås innen 2030, jf. Prop. 121 S (2022-2023). Det er grunn til å tro at det å sette dette målet og tidligere mål, har bidratt til å få ned omdisponeringen av dyrka jord.
Jeg vil peke på den positive utviklingen vi har hatt når det gjelder omdisponeringen av dyrka jord. Siden det første gang ble satt et jordvernmål i 2004 har den årlige omdisponeringen gradvis gått nedover fra 11 400 dekar pr år. I 2023 var omdisponeringen nede på ca. 2 800 dekar, noe som var det laveste nivået siden registreringen startet i 1967. De foreløpige tallene for 2024 viser et enda lavere nivå, noe som tyder på at tiltakene virker.