Siv Mossleth (Sp): Nordland har en stor nedlegging av landbruket. Det er en nedgang i antall bruk, i areal i drift og i produksjon.
Når Stortinget har vedtatt en kraftig satsing på landbruket i Nord-Norge, hva er da grunnen til at Nordland ikke er tatt med i satsingen på investeringer når Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke den maksimale støtteandel til 65 pst. for investeringer i svineproduksjon og løsdrift for storfe i bare Troms og Finnmark?
Begrunnelse
Matproduksjon og bosetting i hele landet er viktig for totalberedskapen. Deler av Nord Norge har særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av produsenter og produsentmiljø. Satsingen på bærekraftig matproduksjon i nord, jf. kap. 7.2.4, som skal legge til rette for økt innsats med utgangspunkt i både utfordringer og muligheter er viktig i denne sammenhengen. I rapport fra NIBIO fra 2023 16 vises det til at noen fylker, blant annet i Nord-Norge, har høyere byggekostnader ved investeringer i landbruksbygg enn andre deler av landet. Som en følge av bl.a. høyere byggekostnader i landsdelen, er det ikke et øvre maksimalt kronetak for tilskudd til investeringer i Nordland, Troms og Finnmark. I Troms er det videre særskilte utfordringer knyttet til svineproduksjon og opprettholdelse av en kritisk masse av produsenter for å kunne opprettholde slakteristrukturen i regionen. Som følge av 16 Bogstad m.fl. 2023: Utredning av byggekostnader og kapital for investering i driftsbygninger i landbruket. NIBIO rapport Vol. 9. nr. 142. 124 bl.a. utfordringer med slakteristrukturen i Troms, ble det i jordbruksoppgjøret 2024 åpnet for at det kan gis støtte til nyetablering av svineproduksjon i områder det et er viktig for opprettholdelse av produsentmiljø og annen infrastruktur som f.eks. slakteri. Statens forhandlingsutvalg foreslår å øke den maksimale støtteandel til 65 pst. for investeringer i svineproduksjon og løsdrift for storfe i Troms og Finnmark.
I Nordland er det markant nedgang i så å si alle produksjoner, bare fra 2023 til 2024 ble det:
2418 færre sauer (5.5 %)
83 færre melkekyr
248 færre ammekyr
1830 færre øvrige storfe
104 færre avlspurker