Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Magasinfyllingsgraden i sørlige deler av Norge er over mediannivå, men samtidig er snømengden i fjellene lav etter en snøfattig vinter. Krafteksporten går for fullt, med 9,5 TWH kraft nettoeksportert så langt i år.
Kan statsråden avklare hvilke analyser som foreligger for kraftbalansen, og kraftreserver for resten av året, og om regjeringen er bekymret for, og planlegger tiltak for å motvirke en eventuell stram kraftsituasjon i år?

Begrunnelse

2022 var et tørt år med samtidig stor krafteksport, noe som resulterte i en stram kraftsituasjon og gult nivå på magasinfyllingsgraden. Jeg ønsker å vite hvilke tanker statsråden har gjort seg om samme situasjon kan oppstå i år, samt hvilke eventuelle tiltak statsråden vurderer å iverksette.

Svar

Terje Aasland: Det er ikke forhold ved kraftsituasjonen nå som gir grunn til særskilt bekymring for en stram kraftsituasjon i 2025. NVE overvåker den løpende kraftsituasjonen og utfører ukentlige analyser. Per uke 17 viser NVEs kraftsituasjonsrapport at magasinfyllingen er den høyeste på 20 år, ikke bare i Norge som helhet, men også i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) isolert sett. For de kommende årene påpekes det i NVEs rapport «Tilstanden i kraftsystemet 2025» at Norge i et normalår fortsatt vil ha et kraftoverskudd i årene fram mot 2030, men at sesongmessige variasjoner i tilsig og europeiske kraftpriser kan gi press i enkelte perioder.
Handelen over utenlandsforbindelsene foregår slik at kraftflyten går fra områder med lavere pris til områder med høyere pris. Nettoeksporten vi har sett hittil i år betyr altså at vi har hatt lavere priser enn landene rundt oss. Dette reflekterer at vi har hatt høy kraftproduksjon som følge av gunstige værforhold med en mild vinter og rekordhøy magasinfylling. I perioder der Norge har et stort kraftoverskudd og den europeiske kraftprisen er høy, vil nettoeksporten øke sammenlignet med et gjennomsnittsår. Dersom situasjonen endrer seg med lite nedbør og lavere magasinfylling, vil produsentene endre produksjonsstrategi, det vil si øke vannverdiene. Det vil bidra til å redusere eksporten, opprettholde magasinfyllingen og redusere risikoen for en stram kraftsituasjon senere i året.
Det europeiske kraftsystemet har endret seg de siste årene. Det er nå en høy andel uregulerbar kraft i systemet, noe som fører til større prisvariasjon gjennom året. Basert på trenden de siste årene forventes det perioder med svært lave kraftpriser i Europa framover, særlig i sommermånedene, som følge av høy solkraftproduksjon og lavere forbruk. I slike perioder forventes det import til Norge. Dette kan bidra til perioder med lave kraftpriser i sørlige Norge, og at vannet i magasinene kan spares til senere perioder med høyere behov.
Det norske kraftsystemet har stor fleksibilitet og evne til å tilpasse seg endringer i kraftsituasjon. Erfaringene fra 2022 viser likevel at flere sammenfallende ugunstige faktorer kan føre til en presset kraftsituasjon. En tilsvarende utvikling vurderes som lite sannsynlig i år gitt nåværende ressurssituasjon, men kan aldri utelukkes. Derfor vil jeg også vise til regjeringens forslag til en ny styringsmekanisme for forsyningssikkerhet som ble endelig vedtatt av Stortinget i 2024. Styringsmekanismen består av flere virkemidler som samlet skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i perioder med usikkerhet i både det norske kraftsystemet og i energimarkedene rundt oss, og innebærer at det kan stilles større krav til kraftprodusentene i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar