Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2110 (2024-2025)
Innlevert: 04.05.2025
Sendt: 05.05.2025
Besvart: 12.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva tenker statsråden om problemstillingen med manglende norsk 2-kompetanse over flere år i noen norske kommuner, og har hun noe oversikt over hvordan situasjonen er vedrørende norsk 2-kompetanse ute i kommunene?

Begrunnelse

Jeg er av Fremskrittspartiets gruppeleder i Sørreisa kommune blitt gjort oppmerksom på at kommunen de siste tre årene ikke har hatt noen med norsk 2-kompetanse, noe som betyr at ressursene som er satt av til de øvrige elevene i den alminnelige utdanningen også må brukes der man skulle hatt lærere med norsk 2-kompetanse.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Slik jeg forstår spørsmålet, handler dette om kompetanse i norsk som andrespråk/ andrespråkspedagogikk hos lærere som underviser barn og unge i grunnskolen.
Andrespråkspedagogikk gir innsikt i hvordan mennesker lærer et nytt språk og hvilke utfordringer de kan møte på. Dette er kunnskap som er nyttig for å sikre en god og effektiv norskopplæring barn og unge som har et annet morsmål. Flerspråklige klasserom er normalen i dagens Norge. For å møte dette språklige mangfoldet er det relevant at lærere i skolen har kompetanse om hva det innebærer å være to- eller flerspråklig og hvordan man tilrettelegger for god opplæring gjennom utdanningsløpet for disse elevene.
Departementet sørger for at det jevnlig blir gjennomført undersøkelser av kompetansen hos lærerne i skolen. Forrige undersøkelse fra SSB fra 2021–22 viser at 70 prosent av lærerne i grunnskolen som gir undervisning i særskilt språkopplæring, ikke har formell utdanning i andrespråkspedagogikk.
Også NIFUs rapport Vilkår for inkluderende opplæring. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever fra juni 2024 avdekket at det er kompetansebehov. I spørreundersøkelsen deres til lærere som underviser nyankomne elever svarer fire av ti respondenter at de har andrespråkspedagogikk, flerkulturell pedagogikk eller norsk som andrespråk, enten integrert i lærerutdanningen, som videreutdanning eller begge deler. De gir likevel i sterkere grad uttrykk for at de har nytte av sin undervisningspraksis sammenlignet med nytten av utdanningen. Ikke desto mindre gir 73 prosent uttrykk for at de behøver mer kompetanse i norsk som andrespråk eller tilsvarende og 68 prosent uttrykker behov for mer kompetanse i psykososiale forhold og traumehåndtering.
Det er skoleeier som har ansvaret for å ha lærere med den riktige kompetansen. Skoleeiere har også handlingsrom i hvordan de organiserer opplæringen. Samtidig støtter nasjonale myndigheter opp under eieres ansvar for å ha relevant kompetanse, blant annet gjennom satsingen på videreutdanning for lærere og ledere i barnehage og skole. I videreutdanningstilbudet for lærere i skolen, Kompetanse for kvalitet, har tilbud i andrespråkspedagogikk vært populært og hatt god søkning. I 2023 og 2024 fikk henholdsvis 353 og 419 lærere tilbud om slik videreutdanning, noe som er langt flere enn årene før. I år er det 366 lærere som har fått søknaden sin om videreutdanning godkjent av Utdanningsdirektoratet.
I lys av høye ankomster av fordrevne elever fra Ukraina de siste årene, har regjeringen initiert en rekke tiltak for å støtte kommunene og andre skoleeiere. Ifølge kommunene er de største utfordringene med opplæring av nyankomne elever, å skaffe nok og kvalifisert personell. Regjeringen har i 2023, 2024 og 2025 brukt om lag 20 mill. kroner årlig til tiltak som skal bidra til bedre bemanning og høyere kompetanse i barnehage og skole når det gjelder nyankomne barn, unge og voksne. Midlene går blant annet til at Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet utvikler og drifter et etterutdanningstilbud, som gir en innføring i norsk barnehage og skole, for personer med pedagogisk utdanning fra hjemlandet. NAFO har også utviklet en kompetansepakke om tospråklig opplæring i fag, og de har tidligere utviklet en kompetansepakke for lærere som underviser nyankomne. Jeg er også fornøyd med at NAFO nylig har utviklet en kompetansepakke og kompetansetilbud om traumesensitiv undervisning for skoler.
Det er positivt at mange lærere søker videreutdanning i andrespråkspedagogikk og jeg ønsker at flere lærere får en formell kompetanse i norsk som andrespråk, fordi det vil være positivt for nyankomne elever som skal lære seg norsk og for andre minoritetsspråklige elever som har svake norskferdigheter. Dette er en kompetanse som er stadig mer aktuell og viktig at lærere har i dagens flerspråklige klasserom.