Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2107 (2024-2025)
Innlevert: 04.05.2025
Sendt: 05.05.2025
Besvart: 12.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av Helseplattformen i oktober 2024 , og no har Høgskulen i Volda gjort ei undersøking mellom dei tilsette i Spesialisthelsetenesta i fylket som gir grunn til stor uro for konsekvensane av å innføre systemet.
Kva vil helse-og omsorgsministeren gjere for at ikkje innbyggarne i Møre og Romsdal skal verte skadelidande av den store belastninga på dei tilsette og dei langsiktige konsekvensane av innføringa av Helseplattformen?

Begrunnelse

27. april 2025 var det eitt år sidan Helseplattformen vart innført som journalsystem i Helse Møre og Romsdal imot helseforetaket sitt klare råd, og trass i åtvaring frå svært mange hald. Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av innføringa av journalsystemet i oktober 2024. No har Høgskulen i Volda gjennomført ei spørjeundersøking mellom tilsette i Spesialisthelstenesta i fylket, lækjarar, radiografar og administrativt tilsette. Undersøkinga omfatta fire deltema: Innføring, opplæring , ærfaring og vurdering av konsekvensar for rekruttering og tillit.
To av tre tilsette svara at dei fekk for dårleg opplæring og at det er utfordringar med kommunikasjon og språklege barrierer i systemet. Legemiddelhandtering i HP vert sett på som spesielt problematisk og tidkrevjande, med risiko for feilmedisinering. Undersøkinga syner at mange har store utfordringer med journalsystemet i det daglege arbeidet. Knapt halvparten av dei tilsette svarer at dei ofte eller svært ofte opplever tekniske problem, og 80% seier at HP har påverka arbeidsmiljøet negativt. Meir enn åtte av ti tilsette er enige i at pasienttryggleiken er forverra. 85 % er uenige i at pasientane har fått eit betre helestilbod med innføringa av systemet, og det er rpportert at personvernet er dårleg i systemet. Fleire svar tyder på at systemet slit på dei tilsette som opplever å bruke systemet som å køyre med bremsene på. Det tek lang tid å bruke systemet med mange klikk, lite intuitive løysinger og vanskeleg språk. går det lenger tid. Spesialistane rapporterer at dei ikkje rekk å behandle så mange pasientar som før. Det har gått utover effektiviteten, og mange frykter dei langsiktige konsekvensane for rekruttering og pasient tilbodet i fylket på grunn av at systemet dreg mykje ressursar i form av både tid og pengar.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er helt klart at innføringen av Helseplattformen har vært krevende og at det fortsatt er utfordringer.

Jeg er opptatt av at systemet forbedres, både med tanke på brukervennlighet og effektivitet. Av denne grunn sørget regjeringen før jul for en bevilgning på 200 millioner kroner for å bidra til Helse Midt-Norge RHF sitt arbeid med å legge til rette for økt brukervennlighet i Helseplattformen. Helse Midt-Norge RHF har etablert et eget program for brukervennlighet og optimalisering av løsningen. Arbeidet foregår i tett samarbeid med helsepersonell som bruker løsningen i sitt daglige arbeid og øvrige aktører.

Stortinget har gjort vedtak 468, Innst. 134 S (2024-2025), om å få gjennomført en uavhengig analyse av Helseplattformen der vi står nå. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp vedtaket og har lyst ut anbudskonkurranse. Jeg er opptatt av god kunnskap og gode analyser, og mener analysen er et viktig arbeid for å bidra til forbedringer i og læring fra Helseplattformen.

Helse Midt Norge RHF opplyser at flere tema og funn i rapporten «Ei vaklande plattform? Undersøking om Helseplattformen i Møre og Romsdal» er velkjente, og at misnøye med legemiddelmodulen i Helseplattformen er blant de prioriterte områdene i forbedringsarbeidet. Videre sier Helse Midt-Norge RHF at rapporten gir innsikt som tas med i forbedringsarbeidet, og at innspill fra de som bruker systemet i det daglige er en viktig del av den brukenære videreutviklingen som pågår.

Helse Møre og Romsdal HF opplyser at etter et drøyt ett år med Helseplattformen, er aktivitetstallene tilbake på nivået før Helseplattformen-innføringen og at avviksmeldinger er tilbake på normalt nivå.

Erfaringen med å innføre nye journalløsninger internasjonalt og i Helse Midt-Norge er at slike omstillingsprosesser er belastende for medarbeidere og påvirker driften negativt i en periode. Jeg er glad for at helseforetaket nå formidler at antall pasienter på venteliste er synkende og i ferd med å normalisere seg til nivåer før innføringen av Helseplattformen.