Begrunnelse

I en erklæring fra februar i år ba lederen for Kurdistans Arbeiderparti (PKK), Abdullah Öcalan, gruppen om å oppløse seg selv og legge ned våpnene. Like etter erklærte PKKs øvrige ledelse umiddelbar, ensidig våpenhvile. Dette kan bli starten på slutten på 40 års krig.

Öcalan har sittet fengslet i isolat på høyrisikofengelset Imrali siden 1999. Rødt tok imot to av hans advokater her på Stortinget 23. april. De bekrefter at de fortsatt ikke får tilgang til sin klient, og uttalte i VG 29. april at fredsprosessens videre vei avhenger av responsen fra president Recep Tayyip Erdoğan og tyrkiske myndigheter. Blant annet trengs det en prosess for å demokratisere Tyrkia og ivareta kurdiske rettigheter, samt juridisk og politisk tilretteleggelse fra den tyrkiske staten for at PKK kan oppløse og avvæpne seg.
Spørsmålsstiller ønsker å vite hva regjeringen vil foreta seg for å legge press på Erdogan og tyrkiske myndigheter, gjennom Europarådet og andre kanaler, for å ta imot invitasjonen og føre prosessen videre.

Erdogan har i flere år har brukt krigen mot PKK for å rettferdiggjøre sin innskrenking av demokrati og ytringsfrihet internt i Tyrkia, men også som forhandlingskort for å få politiske innrømmelser fra vestlige land. Som en del av prosessen rundt Sveriges NATO-medlemskap fikk Erdogan gjennomslag for at Sverige blant annet skulle gjenoppta våpeneksport til Tyrkia, avstå fra å støtte kurdiske organisasjoner også i Syria og utlevere kurdere og andre opposisjonelle til Tyrkia.

Spørsmålsstiller vil vite om regjeringen vil godta krav fra tyrkiske myndigheter begrunnet i krigen mot PKK så lenge PKK selv forsøker å stifte fred, og videre om regjeringen vil revurdere sitt vedtak fra før jul om å gjenoppta behandlingen av søknader om våpeneksport til Tyrkia, i lys av den pågående fredsprosessen.