Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til utviklingsministeren

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): I møter jeg har hatt med ukrainske parlamentarikere og lokale myndigheter har det blitt uttrykt stort takknemlighet, men også blitt etterlyst raskere fremdrift, på Norges planer om mer norsk-ukrainsk næringssamarbeid og investeringer.
Hvor mye midler er samlet sett stilt til disposisjon for henholdsvis Innovasjon Norge og Norfund sine programmer og investeringer i - og for - Ukraina, og hva er status på arbeidet?

Begrunnelse

Som en del av Nansen-programmet har Norfund fått midler til å investere i Ukraina.
I 2024 ble det stilt 250 millioner til disposisjon og jeg forstår det slik at man tar sikte på å videreføre denne innsatsen de neste årene. I møter jeg har hatt med ukrainske parlamentarikere og lokale myndigheter har det blitt uttrykt stort takknemlighet, men også blitt etterlyst raskere fremdrift, på Norges planer om mer norsk-ukrainsk næringssamarbeid og investeringer. Jeg ber derfor om en status på dette, herunder arbeidet til Innovasjon Norge og Norfund.

Svar

Espen Barth Eide: Russlands krig mot Ukraina har ført til enorme materielle skader på boliger, skoler, veier og energiinfrastruktur. Ukraina trenger derfor investeringer for å gjenoppbygge det russiske angrep har lagt i grus, og for å bygge en bærekraftig økonomi i et fritt og selvstendig Ukraina. Mye av dette må finansieres med privat kapital, både fordi offentlige midler ikke vil strekke til, og fordi mye av gjenoppbyggingen vil skje på områder med kommersielt potensial.

Representanten nevner arbeidet til Innovasjon Norge og Norfund i sitt spørsmål. Eksfin og Norad har også relevante ordninger som understøtter investeringer og næringsutvikling i Ukraina. Med utgangspunkt i at NFD er ansvarlig for nærings- og handelssamarbeidet med Ukraina, har jeg også innarbeidet tekst fra næringsministeren i svaret.

Regjeringen har så langt tildelt Norad totalt 1 067 mill. kr. i perioden 2023 til 2025 for tiltak rettet mot næringsutvikling i Ukraina. Dette har som formål å opprettholde økonomisk aktivitet, legge til rette for økte investeringer og sikre arbeidsplasser og skatteinntekter. Støtten går til å bidra til at mikro- og småbedrifter i Ukraina overlever, med bidrag via den tyske utviklings- og samarbeidsorganisasjonen GIZ. Støtte går også til International Finance Corporation (IFC) for å øke investeringene i Ukraina og til å øke tilgang til krigsforsikringer gjennom Verdensbankens garantiinstitutt (MIGA) og Den europeiske utviklingsbanken (EBRD). Det norsk-ukrainske handelskammeret har også fått støtte til økt internasjonalt samkvem for ukrainsk næringsliv mellom norske og ukrainske selskaper.

Videre lanserte Norad i 2024 en bedriftsstøtteordning for Ukraina for å få frem investeringsklare prosjekter. Norad mottok 70 søknader i første runde med et totalt søknadsvolum på over 300 mill. kr., hvorav tre prosjekter fikk innvilget støtte. Selv om utlysingen er ubunden, er de tre første selskapene som har fått støtte norske. Prosjektene dreier seg om å utvikle fornybar energi og bygge en logistikkterminal for å fremme handel med EU. Denne utlysningsordningen er fortsatt åpen for søknader, og det er avsatt midler også til flere nye slike prosjekter for 2025.

Regjeringen ga i september i fjor Norfund et mandat til å investere i Ukraina gjennom et eget Ukraina-fond, med formål om å bidra til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina. Fondet ble ved etablering i 2024 tilført en kapital på 250 millioner kroner, og det ble signalisert at fondet vil kapitaliseres årlig innenfor Nansen-programmets levetid. Norfund har siden opprettelsen arbeidet med å bygge en portefølje i Ukraina. Det er identifisert flere prosjekter som vurderes som attraktive for videre oppfølging.

Jeg har innhentet følgende svar fra næringsministeren som ansvarlig statsråd for nærings- og handelssamarbeidet med Ukraina:

«Arbeidet med å legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i gjenoppbyggingen av Ukraina er høyt prioritert. Jeg har selv besøkt Kyiv to ganger siden september 2024, og begge gangene har fremme av nærings- og handelssamarbeidet stått sentralt. I september 2024 ledet jeg og min ukrainske motpart et møte i norsk-ukrainsk økonomisk kommisjon, og i april 2025 signerte jeg på vegne av Norge den oppdaterte handelsavtalen mellom EFTA og Ukraina.

Innovasjon Norge er gitt i oppdrag å legge til rette for at norske selskaper kan delta i gjenoppbyggingen av Ukraina. Det er for budsjettåret 2025 øremerket 4 millioner kroner til Innovasjon Norge til dette arbeidet. I tillegg benytter Innovasjon Norge midler fra sin ordinære bevilgning til å tilby rådgivnings-, kompetanse- og nettverkstjenester til norske bedrifter med interesse for Ukraina.

Innovasjon Norge har nylig etablert kontor med en norsk utsending i Kyiv som skal bistå norske bedrifter med rådgivning og nettverksbygging. Utsendingen samarbeider tett med Norsk-ukrainsk handelskammer, den norske ambassaden, ukrainske myndigheter og andre relevante lokale og internasjonale aktører.

Fra 1. januar 2025 har vi også opprettet en egen ordning for Ukraina i Eksportfinansiering Norge (Eksfin) med en garantiramme på 630 millioner kroner. Hensikten med ordningen er å redusere risikoen for private aktører og legge til rette for norsk næringslivs deltakelse i gjenoppbyggingen av Ukraina. Ordningen er åpen for både private og offentlige kjøpere i Ukraina. Eksfin kan under ordningen tilby opptil 100 prosent dekning av kostnader knyttet til politisk risiko, for eksempel ekspropriasjon, valutarestriksjoner eller krigsskader.

I tillegg har vi jevnlig kontakt med næringslivsaktører i Norge for å få innspill til hvordan vi kan bidra til at norske bedrifter kan engasjere seg i Ukraina. Blant annet leder jeg selv møtene i regjeringens Ukraina-forum der representanter fra næringslivet, organisasjoner og partene i arbeidslivet deltar.»

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til utviklingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar